tirsdag 25. juni 2013

hashtag sykkelglede

Når diskusjonen rundt sykling raser som verst med hissigpropper i alle leire, da er det så jeg spør meg selv - hvorfor gidder du egentlig dette? Hadde det ikke vært enklere bare ta bilen til jobb og så ta en løpetur senere?

Svaret er at nei, det er ikke så enkelt. Et par ganger i uken er det nødvendig å kjøre bil. Ikke fordi jeg nødvendigvis ønsker det, men det er uunngåelig faktum at med A4-husholdning er det fra tid til annen påkrevet å kjøre av logistikkhensyn. 

Uten unntak, hver eneste gang, sitter jeg i bilen og ønsker at jeg var på to hjul i stedet (det kan være at jeg kanskje ikke ønsker det like mye hvis det er en mindre syndeflod på gang, men det er en annen sak).

For meg handler sykling om frihet. Ikke i en liten eske, men et lite pusterom i en hektisk hverdag. Faktum er at jeg føler meg privilegert. En times tid morgen og ettermiddag har jeg mental pause. Ingen PC, ingen mobil, ingen kan kreve min oppmerksomhet. Dette er min tid der jeg kan suge inn inntrykk fra en vibrerende og levende by. For å være helt ærlig, jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn en tidlig sommermorgen å sykle gjennom Oslo som holder på å våkne - ned noen bratte bakker med vinden i fjeset, forbi anleggsarbeider rundt Operaen, over Rådhusplassen der solen kommer opp (men pass opp for lumske sykkelfeller og søvngjengere), videre utover Frognerstranden - det lukter kaffe på Filipstad og båtpuss ved Skøyen.

Hjemover er alltid litt mer hektisk, men tiden er fortsatt min. I dag var det nødvendig å ta et bilde utover en Oslofjord som lå badet i solskinn. 

  

Jamen kom det ikke en trikk oppover også. Akkurat der og da, når det ikke er andre i sikte enn den og meg, så føler jeg en slags kobling til trikken. Ikke spør hvordan, det klarer jeg ikke å forklare, men det er nesten som om vi begge prøver å oppnå det samme. 



Setter du sammen alt dette - friheten, avkoblingen, inntrykkene, opplevelsene - ja da finner du min definisjon av sykkelglede, og den vil jeg aldri være foruten.  

mandag 24. juni 2013

Men in tights

Av en eller annen grunn nærer mange et dypt hat overfor syklister, eller kanskje mer riktig - mange føler det betimelig å uttrykke i særdeles store ord og vendinger hvor grusomme syklister er.

Jeg har tidligere referert til twitterkontoen @sykkelhat som illustrasjon på slike meninger, men tenkte like godt jeg kunne synliggjøre det hele med en skjermdump:



Slike holdninger møtes jeg altså med hver dag. Jeg må innrømme at jeg stiller meg selv spørsmålet "hva har jeg gjort for å fortjene dette"?

Titter man litt rundt på diverse medier kan det virke som om det hele bunner ut i at bilisten føler seg forulempet av at jeg kan driste meg til å sykle på en asfaltbit som jeg er i min fulle rett til å benytte. I tillegg kommer en rekke meget gode argumenter - jeg har midtlivskrise, jeg er feit, jeg sykler i lycra, jeg er fartsgal, jeg kan ikke trafikkreglene, jeg hindrer trafikken, jeg betaler ikke veiavgift, jeg betaler ikke bompenger. Var det noe mer da? Jo, jeg skal sykle Birken.....

Her lyser det av innsikt og høy kompetanse kjenner jeg.... Nei, jeg har ikke midtlivskrise, ja jeg er sikkert feit og sykler i lycra. So what? Stiller jeg spørsmålstegn ved dine klesvalg? Jeg sykler i klær som er funksjonelle og egnet for formålet. Mitt arbeidstøy er mørk dress, og den mest effektive måten å ødelegge en dress på er å sykle lengre distanser på sykkel iført den.

Er jeg fartsgal? Neppe, dette strider jo direkte mot punktet om at jeg hindrer trafikken fordi jeg ikke klarer å holde fartsgrensen og er et generelt hinder.

Når det gjelder veiavgift og bompenger - det er vel sånn med de fleste som sykler til jobb at det vel står en bil i garasjen hjemme (med visse unntak). Hos meg står det i hvert fall en, noe som betyr at jeg både betaler veiavgift og bompenger.

Akkurat punktet om trafikkreglene synes jeg er nesten på grensen til hysterisk festlig, alternativt tragisk, kommer an på hvordan man ser det. Alle disse glitrende argumentene vitner jo om en total mangel på forståelse av trafikkreglene. Jeg vil med stor tyngde (jeg er jo beviselig feit siden jeg sykler i lycra...) hevde at jeg faktisk kan trafikkreglene bedre enn de fleste som "bare" sitter i en bil. Takket være sånne som er gjengitt over er jeg jo helt nødt til å være sikker på at jeg har reglene på min side. Det burde være totalt unødvendig, men takket være aggressive bilister har man ikke noe valg. Dette har den fordelen at jeg kan ta med meg den kunnskapen når jeg kjører bil, noe som igjen gjør at jeg er en mer hensynsfull bilist - en vinn-vinn situasjon altså.

Og som om ikke det var nok med alt dette, så har man enkelte som bare MÅ hause opp stemningen litt, slik som på dagens Nettavisen: http://haakonbs.blogg.no/1371927296_christian.html. Det å ha en fornuftig diskusjon er tydeligvis ikke noe for alle, jaja.....

Så til deg som mener deg forurettet - tenk tilbake på den gangen du var liten. Hvordan ønsket du at bilistene rundt deg skulle oppføre seg da du syklet den gang? Omtrent sånn hadde jeg satt pris på at du oppførte deg mot meg, selv om jeg har ettersittende klær og kulemage, husk på i sammenstøt vil du alltid vinne, men vis litt omtanke og tålmodighet så løser det meste seg....


søndag 23. juni 2013

En sykkelpendlers frustrasjoner

For meg er en naturlig del av det å være en hverdagsmosjonist å sykle til jobb. Jeg tilhører den delen som sykler en 3-4 dager i uken, varierende etter hva husholdningens øvrige logistikkbehov tilsier. Vær er for meg ingen hindring, klisjeen "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" gjelder fullt ut for mitt vedkommende.

Etter å ha tilbakelagt litt over tusen kilometer gjennom byen er det berømmelige "sykkelhatet" noe jeg til tider kommer tett på. (For den som måtte lure på hva sykkelhat er anbefales å følge denne twitterkontoen: https://twitter.com/sykkelhat). 

Utvalget er selvfølgelig ikke representativt. De aller fleste bilister er hensynsfulle mennesker, men av en eller annen grunn er syklister legitime hatobjekter for enkelte bilister. Det er også mulig å ta en titt nedover kommentarfeltene i forskjellige nettartikler, der det flommer over av hatske meldinger. Et av de siste tilskuddene er videoen til syklisten @StyreStem (https://twitter.com/StyreStem), gjengitt på twitter og i Dagbladet (http://www.dagbladet.no/2013/06/20/nyheter/trafikk/innenriks/syklister/bilister/27801914/ og oppfølgingsartikler), og innslag på Lørdagsrevyen 22.06.2013 (http://www.nrk.no/rogaland/sykkel-mot-bil-1.11094888). 

De samme synspunktene går igjen og igjen og vitner om liten kunnskap om trafikkregler. La oss slå fast et par grunnleggende ting med en gang:

1) En sykkel er å anse som et kjøretøy. Syklistens naturlige plass er dermed i kjørebanen.

2) Det er gjentatte utrop om at syklisten hører hjemme på fortauet. Dette er feil. Det er en unntaksregel som gir en syklist anledning til å sykle på fortauet, men da må syklisten også ta hensyn til fotgjengere, dvs holde gangfart. Regelen ble opprettet for å ta vare på barn og eldre som syntes det var for skummelt å sykle i veibanen. Det burde vel dermed være klart for de fleste at de fleste av dagens hverdagssyklister faller utenfor denne kategorien. Forresten, hvis du lurer på om syklister er velkomne på fortau, spør første og beste fotgjenger hvor de vil ha syklistene - på fortau eller i veibane?

3) Neste er bruk av sykkelfelt/sykkelvei. Det mange ikke får med seg er at syklisten ikke  bruke disse traseene, men kan velge hva som er mest hensiktsmessig, forholdene tatt i betraktning. Mange steder vil et sykkelfelt eller en sykkelvei (der disse i det hele tatt eksisterer) være i en slik stand at det er meningsløst å sykle på dem. Det er bare å innse det, kjørebanen vedlikeholdes langt bedre enn sykkelfelt/sykkelvei, og da er det stort sett tryggere å ligge der.

4) En annen gjenganger er syklister og gangfelt. La det være sagt med en gang: En syklist er i sin fulle rett ved å sykle i et gangfelt. På den annen side, sykler syklisten i gangfelt har han/hun vikeplikt for alle, både gående og kjørende. Dermed har bilisten full rett til å være opprørt over syklisten. Merk likevel et meget viktig unntak. Dersom bilisten kommer mot et lysregulert gangfelt, der det er grønn mann og syklist i feltet, må bilisten allikevel stoppe. Det er nå engang slik at bilisten har en ubetinget plikt til å stoppe foran et slikt lysregulert felt, uavhengig av hvem som befinner seg i det.

5) Kan en syklist kjøre på rødt lys? Nei, selvsagt ikke, sykkelen er jo et kjøretøy. På den annen side, et ganglys regulerer ikke en syklist. Dermed kan en syklist sykle på rød mann, men da på eget ansvar http://www.youtube.com/watch?v=FD0NBZ_VbDA&feature=youtu.be 

Etter litt elementær trafikkopplæring kommer vi tilbake til frustrasjonene. Min kjepphest ligger i en del bilisters manglende evne til å sjekke speil og blindsoner. Statens Vegvesen oppfordrer syklister til å få blikkontakt med bilisten (http://www.youtube.com/watch?v=_NWhrV4okwc&feature=youtu.be), og det er vel og bra, forutsatt at bilisten er "tilstede" og ikke sitter i mobiltelefon, skriver tekstmeldinger eller lignende. Det er altså minst like mye bilistens ansvar å være oppmerksom på hva som foregår rundt seg, spesielt når man kommer inn i områder der det er tett sykkeltrafikk.

En annen høyt rangert frustrasjon er bilister som mener at jeg som syklist hindrer dem i å komme frem. Jeg stiller spørsmålet tilbake: Har du røyka sokkene dine....? Som syklist fjerner jeg kø. Det er jo ikke det at jeg ikke har bil, jeg velger bare å la være å bruke den til jobb. Dermed har jeg altså gitt deg rundt regnet 3 meter ekstra plass hver dag (4,4 meter bil minus lengde av sykkel). Du ville blitt mer forsinket av at jeg satt i bilen min enn at jeg sykler litt langsommere i en begrenset strekning (og i rushtrafikk er jeg stort sett raskere enn bilene uansett). Så, senk skuldrene litt, du kommer frem du også.

Det er selvfølgelig tilstrekkelig antall idioter på sykkel også. Det er ikke vanskelig å finne dem, og det er lett å generalisere - mann, ca 40, landeveissykkel, fargesprakende lycra - der tror jeg du finner hatobjektet til mange. Allikevel, generalisering er farlig, fordi du feier alle over en kam. Jeg faller inn under beskrivelsen, men håper og tror jeg ikke sykler slik beskrivelsen tilsier. Igjen en treffende klisjé: Du skal ikke skue hunden på hårene.

Det som er viktig å få frem er at syklister ikke har noe annet mål enn bilistene, nemlig å komme raskest mulig fra A til B. Til forskjell fra bilistene gjør man riktignok det med livet som innsats. Hvis du som bilist treffer meg i lav hastighet får du kanskje en ripe i lakken, mens jeg kan få livstruende skader. Tenk deg dermed om neste gang du sneier en syklist, er du virkelig klar for å bli drapsmann for, strengt tatt, ingenting? Det er nødvendig med en holdningsendring i trafikken, det hjelper ikke å være "oss" og "dem". Derimot må alle gjøre sitt for at både bilist og syklist kommer frem, selv om nok bilister har flere fordommer og må gå litt mer i seg selv.

Og på tross av alt dette - jeg ser frem til neste tur. Trykker du litt på bremsen og gir meg litt ekstra plass lover jeg å gjøre det samme og møte deg med høflighet og respekt.

Vi sees i trafikken!