Collateral damage - en beklagelse til klubbene

Debatten rundt friidrettsforbundets pålagte lisens har fått mange navn; mosjonsranet og lisenskrigen er to av dem. Dessverre er det slik at en "krig" alltid har uskyldige ofre, eller "collateral damage" som det heter så fint på engelsk.

Jeg har skrevet flere innlegg om temaet, og for enkelhets skyld har jeg samlet innleggene her "for easy reference" (i kronologisk rekkefølge, eldst til nyest):

 - Er dette greit NFIF?

- Who died and made you king - et betimelig spørsmål til NFIF

- Lisens igjen - forsikringsbehovet

- Mosjonistlisens - vet klubbene hva som skjer?

Idrettslaget BUL skriver i dag på kondis.no at Sentrusmløpet er gal skyteskive for boikott. Jeg kunne ikke vært mer enig.

En ting må være helt klart, mosjonister liker klubbene. Vi setter enorm pris på jobben dere gjør, at dere arrangerer løp, at dere er der for barna våre, arrangerer sommerskoler, bare for å nevne noe.

Dessverre er det slik at NFIF har vedtatt at de skal gjennomføre denne lisensen. Den eneste måten å svare på et slikt vedtak er å boikotte arrangementer i NFIF-regi og heller prioritere arrangementer utenfor forbundet.

Konsekvensen av dette er å ikke løpe NFIF-mosjonsløp. Dette gjør at klubbene blir skadelidende, og jeg skulle ønske det fantes et annet alternativ, men slik jeg ser det finnes det ingen andre muligheter. En fattig trøst BUL, men jeg diskriminerer ingen og boikotter samtlige arrangementer i NFIF-regi.

Hva man kan håpe på er at klubbene ser konturene av hva som kan bli konsekvensen. Hva man kan håpe dette igjen fører til er at klubbene opponerer mot eget forbund. Den eneste som tjener på ordningen er forbundet, alle andre er tapere.

Alt vi ønsker er å få lov til å løpe på vår egen fritid, men vi finner oss ikke i hva som helst. Til klubbene - hva vil dere ha oss som? Medspillere eller motspillere?

Mosjonistlisens - vet klubbene hva som skjer?

I det siste har det blitt mye om Norges friidrettsforbund og lisens for mosjonister. Selv har jeg skrevet tre innlegg om saken, og mange mosjonister har kommet på banen og engasjert seg. Det er bra!

Mens jeg satt og leste gjennom en del av det som er skrevet slo det meg - vet klubbene egentlig hva som foregår? Har de forstått hvilken skvis de plutselig har havnet i?

Når man ser på den sparsomme informasjonen som forbundet kommer med om lisens finner man en liten setning i avsnittet om engangslisens: "Det er arrangørens ansvar å kreve inn engangslisens".

Først tenkte jeg at, ja, det er jo sånn det må være, men så slo det meg plutselig at vent nå litt.....

For å se sammenhengen må vi bakover i tid, nærmere bestemt til 16. mars 2013 og friidrettstinget. Det var her lisenssaken ble vedtatt, og skal vi tro referatet har det vært litt av en debatt.

Vispresident Tore Hordnes slår an tonen når forslaget presenteres: "Vi skal ivareta eiendomsretten til arrangementene, vi skal styrke organisasjonene på klubb-, krets- og forbundsnivå. Vi ønsker å styrke økonomien gjennom å tilby gode arrangementer."

Les avsnittet "Kretsenes flertall støtter forslaget" nøye. Det er ganske mye tekst der, og leser man kun de øverste linjene kan det jo virke som om alt bare er fryd og gammen. Så kommer noe rart:
"På vegne av Oslo-kretsen fremmet Hans-Kristian Sætrum forslag om at lisenssaken utsettes og bearbeides i kommende tingperiode. Han kritiserte også styret for at det kom for sent informasjon samtidig som han også mente at man nærmer seg en smertegrense for hvor mye den enkelte deltager er villig til å betale for å delta i arrangementene."

Dette er et ganske viktig poeng, og både BUL, Vidar og Tjalve uttrykker alle stor skepsis og mener det er "prematurt" å innføre lisensen i inneværende tingperiode. Man skulle tro at slike store og seriøse klubber hadde ett og annet å fare med, men dette blir overskygget av argumentasjonen fra andre kretser der inntjeningen står i sentrum. Man mener at lisensen burde vært allerede et år tidligere og presser på for å få forslaget gjennom.

Videre finner vi følgende fra debatten: "Terje Hoffmann fra Oslo-kretsen viste til at en sak som denne burde ha vært ute til høring. Kretsene er blitt hørt i denne saken mens klubbene er ikke blitt hørt, noe de nå ber om. Dette er bakgrunnen for forslaget om utsettelse. Til dette repliserte Tore Hordnes at dersom det skulle innføres en slik høring, ville idretten bli en tungrodd  organisasjon."

Realiteten er altså at man ofrer en høringsrunde hos klubbene fordi man ikke skal virke tungrodde (!!!).

Delegatene tar seg en pustepause og deretter fortsetter debatten. Igjen kommer Oslo-klubbene og er skeptiske: "Terje Hoffmann fra Oslo (og BUL) undret på hvorfor klubbene og kretsene hadde skilt lag i denne saken. Han mente det var urimelig at klubbene ville komme dårligere ut ved innføringen av lisensordningen. Han foreslo også en økonomisk kompensasjon til klubbene på samme måte som den kretsene var forespeilet. BULs Heidi Berg Sand talte Oslo-klubbenes sak. Hun undret på hvilke krav forbundet ville stille nye uorganiserte aktører. Per Inge Østmoen fra Bøler IF rettet også søkelyset mot hva han kalte en mangelfull prosess. - Vi har ikke sett regnestykkene, sa Østmoen. Han pekte på det faktum at man ikke trenger en egen forsikring knyttet til en lisens for å delta i arrangementene og omtalte lisensen som en ”mosjonsavgift”. Han anbefalte forsamlingen å stemme ”nei” til lisensforlaget. Her var Mons Ivar Troland fra FIL Frisk helt på linje med Østmoen og bebudet et subsidiert aldersbegrenset forslag."

På tross av de helt sentrale spørsmålene som reises av store og solide klubber og arangører settes alt sammen til side, man ofrer alt for penger. La det ikke være tvil om dette, den eneste beveggrunnen for lisensen er å tjene mer penger, og via den veien hente tilbake eierskapet til arrangmenter. (I en parentes er det verdt å minne om hva NIF sa om eierskap til friidrettsarrangementer i forbindelse med saken om Holmestrand Maraton: http://www.nif.no/nyheter/Sider/Eierskap_til_arrangementer.aspx) Det altså NFIF gjør er å tvinge enhver utøver til å være medlem, direkte eller indirekte, i forbindelse med det aktuelle arrangmentet. En umiddelbar konsekjvens av det er at idrettens lover kommer med full tyngde også overfor dem som hgverken er eller øsnker å være medlem av en klubb.

Nuvel, dette var en veldig lang digrsjon. La oss komme tilbake til poenget - er alle klubbene inneforstått med hva som har skjedd?

Som påpekt over er det altså klubbene som har fått ansvaret med å inndrive lisensen. Som vi har sett over ble ikke forslaget sendt ut på høring, og klubbene er derfor avhengig av at kretsene har forklart nøye nok hva som har foregått.

Her kommer poenget: Det er klubbene som bærer den kommersielle risikoen med at lisenspenger (enkeltlisens) blir innkrevet. NFIF har sørget for at de skal tjene penger basert på deltagertall. En arrangørklubb innrapporterer 100 klubbløse, da er klubben ansvarlig for at NFIF får den lisensen, og det er også klubben som blør hvis lisensen ikke blir inndrevet, for NFIF skal jo ha sine penger.

For de store arrangmentene med flere tusen deltagere er dette ikke et nevneverdig problem, når man ser at Oslo Maraton tar 850 kroner for de deltagerne som melder seg på helmaraton i siste liten sier det seg selv at 40 kroner ikke er en utfordring.

Men, og det er et kjempestort men, langt fra alle arrangementer kan mønstre et slikt deltager tall eller en slik deltageravgift. Jeg har deltatt i utallige løp der kun 100-200 løpere har stilt til start, ,ed startkontingent som er nesten ikke til å snakke om. Det er disse som nå bør være virkelig bekymret.

La oss tenke oss følgende eksempel: En lokal arrangørklubb lager et lite arrangment. Vi kan si 200 løpere, og disse betaler 250 kroner hver for å delta. Med litt dugnadsinnsats trekker klubben inn 50,000 kroner. Disse 250 kronene har klubben funnet ut er smertegrensen, de kan ikke krever mer, da detter deltagertallet. Så oppstår problemet - med 250 kroner i deltageravgift skal NFIF ha 40 kroner per deltager. Nå kommer noen interessante dilemmaer:

1. Skal klubben øke deltageravgiften med 40 kroner og risikere å miste deltagere fordi arrangmeentet er for dyrt?
2. Skal klubben la deltageravgiften bli stående på samme nivå og så ta et tap på 16 % på hele arrangementet? (40 kroner lisensavgift utgjør 16 % av 250 kroner)
3. Skal klubben redusere deltageravgiften for å redusere lisensen?

Uansett hva klubben velger vil klubben blø, mens NFIF har sikret seg en ekstra inntjening, på klubbens bekostning.

Dette svarer svært dårlig med glansbildet som fremstilles.

I sitt svar på kritikken på kondis.no sier NFIF:

Vi har mange hundre dyktige klubber og lag med små og store gode mosjonsarrangement. Ved å boikotte arrangementene rammer man frivilligheten som tilrettelegger for gode aktivitetstilbud for mosjonister. 




For å være helt ærlig, det er ikke jeg som rammer frivilligheten, det er NFIF som tvinger frem boikotten med sine handlinger.
 

Lisens igjen - forsikringsbehovet (oppdatert)

01.11.2013, 23:45 - oppdatering

Etter enkelte innspill har jeg valgt å endre teksten noe/legge til tilleggsinformasjon. Endringer er markert ved at de er strøket eller lagt til slik at det hele tiden er mulig å se originalversjonen.

De fleste Flere som driver med mosjonsidrett vil ha registrert at det rører seg rundt temaet om lisensen til NFIF.

NFIF lister allverdens gode grunner for hvorfor denne lisensen skal påtvinges enhver mosjonist. for all del, det er gode grunner, men det er ikke mosjonistenes jobb å betale for trenerutvikling eller breddeidrett. Enhver som måtte tro at dette handler om noe som helst annet enn en grådighetskultur er så naiv at det nesten gjør vondt.

Nok om det, akkurat disse tingene har blitt diskutert i detalj av andre, men det er et punkt det er viktig å også se litt nærmere på, nemlig påstanden om at det er nødvendig med en spesialisert forsikring, og dette får man så fint gjennom lisensen. Så flott da gitt!

Argumentet er at man har jo slike pålagte forsikringsordninger for ski- og sykkelarrangmenter, samt på baneløp, så da må det naturlig nok være et behov i mosjonsløp også. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at dette bare er sprøyt, men ser det kan være greit å gå litt mer i dybden.

Jeg tar utgangspunkt i meg selv - feit, førti, epileptiker, kronisk pollenallergi (grenser mot astma, har alltid vært sånn), ødelagte knær siden jeg var 12, senehinnebetennelse diagnostisert for 4 år siden, kranglete rygg, ymse brudd/slitasje i brusk og leddbånd som følge av idrettsskader fra de ti årene jeg var aktiv langrenns- og orienteringsløper, løper i dag 10 km på rundt timen - rett og slett middelmådighet satt i system.

Når jeg løper mosjonsløp har jeg som alle menn i midtlivskrise altfor dyrt utstyr - en pensiforlengende Garmin fenix (med langt flere funksjoner enn jeg klarer å bruke), og noen ordentlig dyre Gel Kayano 19. Omtrent så dyrt som det får blitt under et mosjonsløp med andre ord.

Spølrsmålet er, trenger jeg rett og slett å forsikre meg selv, joggeskoene, klokken og løpetøyet fra XXL? La oss se litt nærmere på dette. Hva kan egentlig gå galt? Svaret er innlysende, jeg kan faktisk stryke med. En stor andel mosjonister får hjerteinfarkt og dør fordi de utsetter seg selv for større belastninger enn det kroppen tåler, og det er et faktum. Utover det kan en gammel belastningsskade utvikle seg, jeg kan bli ufør, den dyre klokken min kan bli stjålet, listen er strengt tatt uendelig. Likevel, må jeg ha en NFIF-forsikring?

For de som ikke er kjent med NFIFs idrettsforsikring finnes denne her (2014): http://www.friidrett.no/lisens/Documents/Fors%20bevis_vilk%C3%A5r_2014%20.pdf

Men så er det viktig å være klar over en ting, friidrettsforsikringen er ikke det eneste forsikringsproduktet som dekker hendelsene over, det gjør nemlig også en standard reiseforsikring. Forsikringsselskapene har blitt mer restriktive med å legge ut sine vilkår, men jeg fant i det minste Unisons vilkår, og de stemmer noenlunde overens med mine egne fra Europeiske, så de får duge som illustrasjon. Du finner Unisons vilkår her: https://www.unisonforsikring.no/Documents/Forsikringsvilkaar/Vilk%C3%A5r%20Reise.pdf

[DISCLAIMER: JEG ER IKKE OG HAR ALDRI VÆRT ANSATT I ET FORSIKRINGSSELSKAP, DERIMOT JOBBER JEG INNEN INDUSTRIFORSIKRING OG HAR LANG ERFARING MED Å LESE FORSIKRINGSVILKÅR. JEG ER IKKE KUNDE HOS UNISON FORSIKRING OG JEG HAR IKKE NOE PERSONLIG MOTIV FOR Å OPPGI UNISONS FORSIKRINGSVILKÅR UTOVER AT DE ER ALLMENT TILGJENGELIGE PÅ NETT, AT DE SER UT TIL Å HOLDE BRANSJESTANDARD OG DERMED ER EGNET SOM ILLUSTRASJON. DETTE ER IKKE PÅ NOEN MÅTE EN OPPFORDRING TIL Å TEGNE FORSIKRING HOS UNISON FORSIKRING.]

I sitt svar sier NFIF: " For denne aktive løperen, og alle andre mosjonister som deltar på flere mosjonsarrangement oppfordrer vi til medlemskap i en av våre 880 klubber, og kjøp av helårslisens til 375 kroner. Med denne lisensen kan man delta i alle arrangement i tilknytting til friidretten, og den medfører at løperen er idrettskadeforsikret på trening og konkurranser hele året."

Nettopp. men jeg er ikke interessert i å være medlem i en klubb, jeg har bare lyst til å løpe løp. Hvordan blir det med forsikring da? Vi leser idrettsforsikringens vilkår 2, 2. ledd: "For de som har løst engangslisens gjelder forsikringen for det løp/arrangement det er løst lisens for." Javeeeel.... Konsekvensen av dette må jo være ett eller annet?

Vi leser videre i forsikringsvilkårene. Fra vilkår 2.1 leser vi at i forbindelse med det relevante arrangmentet ("organisert idrettsutøvelse") dekker forsikringen "idrettsskade".

Hva er så en idrettsskade? Jo, en idrettsskade er definert som følger: "akutt skade på legemet som oppstår plutselig og uforutsett og som inntreffer i forsikringstiden i forbindelse med organisert idrettsutøvelse". Les dette nøye en gang til, det er fire ting som må være oppfylt, såkalt "kumulative vilkår":

• Akutt skade. Dette betyr at løper du med en påbegynt slitasjeskade så faller den i utgangspunktet utenfor, men det er et særvilkår i 4.3 som skiller mellom helårs- og enkeltlisens. Dette kommer vi tilbake til.
• Oppstår plutselig og uforutsett. Dette er en forsterkelse av vilkåret "akutt skade". Hvis du hadde forutsetning for å forstå at den akutte skaden kunne oppstå kan dekning bortfalle.
• Inntreffer i forsikringstiden. for engangslisensen er dette altså det aktuelle arrangment. Du kan per definisjon ikke få en idrettsskade på reise til eller opphold i forbindelse med arrangmentet (men se nedenfor om ulykkesskader).
• Inntreffer i forbindelse med organisert idrettsutøvelse. Dette er igjen en forsterkerkelse av vilkåret om "i forsikringstiden". Det vil vel ligge noe tolkningsrom akkurat her, men sannsynligheten er at forsikringstiden starter tidligst når du har hentet startnummer og har påbegynt oppvarming løpsdagen.

For å oppsummere hva som er  idrettsskade: En akutt skade som du ikke hadde noen forutsetning for å forstå skulle inntreffe. Forsikringen gjelder fra stratskudd til målgang. Intet mer, intet mindre.

Greit nok, vi antar (vent litt, må sjekke skadelisten min over....) at jeg snubler, faller og brekker armen under løpet. Det er godt innenfor forsikringsvilkårene, selv for engangslisens. Vilkår 3 i forsikringen setter opp en flott og lang liste over ting jeg (kanskje) kan få, men det gjelder å dobbeltsjekke tabellen i forsikringsbeviset (side 1). Her er det tydelig at det er et klart skille mellom engangslisens, og helårslisens, og selv helårslisensen skiller mellom grunnlisens og utvidet lisens.

Sannsynligheten for større komplikasjoner etter et armbrudd er ganske små, så her kommer forsikringen til sin fulle rett. Hva så hvis jeg hadde snublet som følge av svikt i leddbåndet i høyre ankel som jeg vet er svakt etter en brist for noen år siden? Tja, si det. Det er helt klart at belastningsskader ikke er dekket under engangslisensen, så la oss ta en tur ned i vilkårene igjen.

Det er nemlig et helt ubestridelig faktum at den jevne mosjonist har både den ene og den andre mangelen. De fleste er voksne mennekser med et mer eller mindre hardt liv bak seg. Det er overvektsproblemer, hjerteproblemer, slitasjeskader, listen er lang, og for veldig mange av disse tilfellene vil det innebære at forsikringen ikke gjelder.

• Belastningsskader og slitasjeskader er unntatt dekning for engangslisens, Vilkår 4.3
• Alt som strengt tatt medfører at kroppen takker for seg som følge av belastning av hjerte- og nervesystem er bare å glemme (Vilkår 4.4):
• Slagtilfelle - glem det
• Besvimelse (uansett årsak) - glem det
• "annen sykelig tilstand" inkludert hjerteinfarkt - glem det
• I tillegg nedsettes eller bortfaller dekning dersom sykdom (akutt, kronisk eller arvelig) har bidratt til skadetilfellet.
• Dersom du bruker medisiner og dette fremkaller skade - glem det (Vilkår 4.5)

 Med andre ord, alle som tror at idrettsforsikringen gir glitrende dekning ved idrettsarrangementer, bare glem det. De aller fleste alvorlige tilfeller man hører om - besvimelser, slag, hjerteinfarkt - alt dette er unntatt fra forsikringsdekning.

Det vi har snakket om så langt har vært definert som "idrettsskade" og er altså det som skjer under selve arrangementet. I tillegg har forsikringen noe den kaller "ulykkesskade". Dette er definert som

• Skade på legemet
• Forårsaket gjennom ytre fysisk hendelse
• I forsikringstiden i forbindelse med reise og opphold

Kort fortalt -  forsikringen omfatter skade på kroppen før og etter løpet, så sant dette er et "ulykkestilfelle". Helt hva et "ulykkestilfelle" er vites ikke, men man får anta at det er "plutselig og uforutsett" og som ikke er fremkalt av mosjonisten selv.

Men, dette var jo fint. Er det virkelig så enkelt? Nei, det er det ikke.... For reisevilkåret gjelder nemlig et enormt unntak. I realiteten, uansett hvordan du beveger deg - hvis du kan holde noen andre ansvarlige for skaden som har oppstått, så bortfaller dekning, da er du nemlig henvist til å kreve erstatning av dette vedkommende. Det er også viktig å merke seg at forsikringen kun gjelder direkte til arrangementet - du kan komme en uke før og reise tre dager etterpå, men hvis arrangmentet kombineres f.eks med en ferie er vi like langt.

Så kommer jo spørsmålet, hva med tingene mine? Hvis jeg teller klokke, sko og sokker har jeg normalt med meg utstyr som koster noen kroner. Det ville jo vært kjedelig om dette ble borte. Vilkårene viser med all tydelighet at utstyr ikke er dekket, kun skade på person, og da med store unntak.

Så dermed er jeg egentlig like langt. Lisensen skal gå til å dekke skader på min person, men med min historikk vil særdeles få skader bli dekket, og jeg trenger en separat forsikring for utstyr.

Et innspill var om ikke idrettsforsikringens behandlingsdekning var bedre enn under vanlige forsikringer. Svaret er nok at det er tilfellet. Er du først omfattet av forsikringen er nok behandlingsdekningen en av markedets beste. Mitt armbrudd ville for eksempel blitt tatt til øyeblikkelig behandling. Problemet ligger i at behandlingsdekningen først trer i kraft dersom det er et forsikringstilgellr, og som vi har sett, veien dit er lang og full av unntak.

Hva så med en standard reiseforsikring? Reiseforsikringen dekker som idrettsforsirkingen hele verden. Den dekker ektefelle og barn dersom de er med, og den dekker hele reisen, slik at mitt ferie-og-løp-konsept er uproblematisk.

Videre dekker resieforsikringen tingskade og personskade, hjemsendelse, sykehusopphold, rettshjelpsforsikring, ulykkesforsikring og ansvarsforsikring. Til og med økonomisk tap som følge av avbrutt reise dekkes.

Av mest interesse for en mosjonist er selvfølgelig den medisinske dekningen.Under reiseforsikringen omfattes en lang rekke lidelser. Bestemmelsene skiller ikke på om det er idrettsskader eller ikke, det eneste du ikke kan gjøre under en reiseforsikring er ekstremsport, dykking under en viss dybde og å dra på ekspedisjon. Når det er sagt, også reiseforsikringen har helt klare unntak for medisinke tilstander som var kjent før avreise, med et meget viktig unntak - reiseforsikringen dekker "akutt forverring av kronisk lidelse". Vilkår 5 i denne reiseforsikringen beskriver i detalj hva som er dekket og ikke.

Vilkårene vil selvfølgelig variere fra reiseforsikringsselskap til reiseforsikringsselskap, de jeg har funnet her er som poengtert over kun til illustrasjon.

Så, for å avslutte en relativt lang harang om forsikring, hva kan man egentlig konkludere med?

For en mosjonist er svaret egentlig veldig enkelt - den forsikringen du får gjennom en enkeltlisens dekker ikke ditt forsikringsbehov. Punktum. Ønsker du å sikre at du og utstyret ditt er forsikret fra du drar til du kommer tilbake finnes det ikke tvil, du trenger langt mer enn hva NFIF kan tilby.

Ønsker du å følge oppfordringen fra forbundet, melde deg inn i en klubb og kjøpe helårslisens, da blir det et regnestykke. Prisen på en helårs reiseforsikring vil være litt dyrere enn helårslisens + klubbmedlemskap, men ikke med så mye, og da blir det spørsmål om dekningsgrad. I tillegg kan du altså benytte reiseforsikringen også på normale fritidsreiser.

Hvis du mener alvor med idrettsforsikringen gir svaret seg selv - meld deg inn i en klubb, kjøp utvidet lisens, men da er det plutselig 700 i lisens + medlemsavgift til klubben + du må fortsatt forsikre utstyret ditt.

Jeg fikk også et innspill på yngre utøvere som må ha helårslisens. Siden dette i utgangspunktet ikke var temaet for innlegget tok jeg det ikke med, men før du anskaffer utvidet lisens til de unge håpefulle, sjekk hva ditt forsikringsselskap tilbyr av barneforsikring. Disse produktene pleier å dekke det meste, ha gode erstatningssummer, fornuftige premier og gunstige behandlings- og oppfølgingsplaner.

Oppfordringen min? Tenk deg veldig nøye om, tør du virkelig stole på at NFIF vet hva som er best for deg?