søndag 3. november 2013

Mosjonistlisens - vet klubbene hva som skjer?

I det siste har det blitt mye om Norges friidrettsforbund og lisens for mosjonister. Selv har jeg skrevet tre innlegg om saken, og mange mosjonister har kommet på banen og engasjert seg. Det er bra!

Mens jeg satt og leste gjennom en del av det som er skrevet slo det meg - vet klubbene egentlig hva som foregår? Har de forstått hvilken skvis de plutselig har havnet i?

Når man ser på den sparsomme informasjonen som forbundet kommer med om lisens finner man en liten setning i avsnittet om engangslisens: "Det er arrangørens ansvar å kreve inn engangslisens".

Først tenkte jeg at, ja, det er jo sånn det må være, men så slo det meg plutselig at vent nå litt.....

For å se sammenhengen må vi bakover i tid, nærmere bestemt til 16. mars 2013 og friidrettstinget. Det var her lisenssaken ble vedtatt, og skal vi tro referatet har det vært litt av en debatt.

Vispresident Tore Hordnes slår an tonen når forslaget presenteres: "Vi skal ivareta eiendomsretten til arrangementene, vi skal styrke organisasjonene på klubb-, krets- og forbundsnivå. Vi ønsker å styrke økonomien gjennom å tilby gode arrangementer."

Les avsnittet "Kretsenes flertall støtter forslaget" nøye. Det er ganske mye tekst der, og leser man kun de øverste linjene kan det jo virke som om alt bare er fryd og gammen. Så kommer noe rart:
"På vegne av Oslo-kretsen fremmet Hans-Kristian Sætrum forslag om at lisenssaken utsettes og bearbeides i kommende tingperiode. Han kritiserte også styret for at det kom for sent informasjon samtidig som han også mente at man nærmer seg en smertegrense for hvor mye den enkelte deltager er villig til å betale for å delta i arrangementene."

Dette er et ganske viktig poeng, og både BUL, Vidar og Tjalve uttrykker alle stor skepsis og mener det er "prematurt" å innføre lisensen i inneværende tingperiode. Man skulle tro at slike store og seriøse klubber hadde ett og annet å fare med, men dette blir overskygget av argumentasjonen fra andre kretser der inntjeningen står i sentrum. Man mener at lisensen burde vært allerede et år tidligere og presser på for å få forslaget gjennom.

Videre finner vi følgende fra debatten: "Terje Hoffmann fra Oslo-kretsen viste til at en sak som denne burde ha vært ute til høring. Kretsene er blitt hørt i denne saken mens klubbene er ikke blitt hørt, noe de nå ber om. Dette er bakgrunnen for forslaget om utsettelse. Til dette repliserte Tore Hordnes at dersom det skulle innføres en slik høring, ville idretten bli en tungrodd  organisasjon."

Realiteten er altså at man ofrer en høringsrunde hos klubbene fordi man ikke skal virke tungrodde (!!!).

Delegatene tar seg en pustepause og deretter fortsetter debatten. Igjen kommer Oslo-klubbene og er skeptiske: "Terje Hoffmann fra Oslo (og BUL) undret på hvorfor klubbene og kretsene hadde skilt lag i denne saken. Han mente det var urimelig at klubbene ville komme dårligere ut ved innføringen av lisensordningen. Han foreslo også en økonomisk kompensasjon til klubbene på samme måte som den kretsene var forespeilet. BULs Heidi Berg Sand talte Oslo-klubbenes sak. Hun undret på hvilke krav forbundet ville stille nye uorganiserte aktører. Per Inge Østmoen fra Bøler IF rettet også søkelyset mot hva han kalte en mangelfull prosess. - Vi har ikke sett regnestykkene, sa Østmoen. Han pekte på det faktum at man ikke trenger en egen forsikring knyttet til en lisens for å delta i arrangementene og omtalte lisensen som en ”mosjonsavgift”. Han anbefalte forsamlingen å stemme ”nei” til lisensforlaget. Her var Mons Ivar Troland fra FIL Frisk helt på linje med Østmoen og bebudet et subsidiert aldersbegrenset forslag."

På tross av de helt sentrale spørsmålene som reises av store og solide klubber og arangører settes alt sammen til side, man ofrer alt for penger. La det ikke være tvil om dette, den eneste beveggrunnen for lisensen er å tjene mer penger, og via den veien hente tilbake eierskapet til arrangmenter. (I en parentes er det verdt å minne om hva NIF sa om eierskap til friidrettsarrangementer i forbindelse med saken om Holmestrand Maraton: http://www.nif.no/nyheter/Sider/Eierskap_til_arrangementer.aspx) Det altså NFIF gjør er å tvinge enhver utøver til å være medlem, direkte eller indirekte, i forbindelse med det aktuelle arrangmentet. En umiddelbar konsekjvens av det er at idrettens lover kommer med full tyngde også overfor dem som hgverken er eller øsnker å være medlem av en klubb.

Nuvel, dette var en veldig lang digrsjon. La oss komme tilbake til poenget - er alle klubbene inneforstått med hva som har skjedd?

Som påpekt over er det altså klubbene som har fått ansvaret med å inndrive lisensen. Som vi har sett over ble ikke forslaget sendt ut på høring, og klubbene er derfor avhengig av at kretsene har forklart nøye nok hva som har foregått.

Her kommer poenget: Det er klubbene som bærer den kommersielle risikoen med at lisenspenger (enkeltlisens) blir innkrevet. NFIF har sørget for at de skal tjene penger basert på deltagertall. En arrangørklubb innrapporterer 100 klubbløse, da er klubben ansvarlig for at NFIF får den lisensen, og det er også klubben som blør hvis lisensen ikke blir inndrevet, for NFIF skal jo ha sine penger.

For de store arrangmentene med flere tusen deltagere er dette ikke et nevneverdig problem, når man ser at Oslo Maraton tar 850 kroner for de deltagerne som melder seg på helmaraton i siste liten sier det seg selv at 40 kroner ikke er en utfordring.

Men, og det er et kjempestort men, langt fra alle arrangementer kan mønstre et slikt deltager tall eller en slik deltageravgift. Jeg har deltatt i utallige løp der kun 100-200 løpere har stilt til start, ,ed startkontingent som er nesten ikke til å snakke om. Det er disse som nå bør være virkelig bekymret.

La oss tenke oss følgende eksempel: En lokal arrangørklubb lager et lite arrangment. Vi kan si 200 løpere, og disse betaler 250 kroner hver for å delta. Med litt dugnadsinnsats trekker klubben inn 50,000 kroner. Disse 250 kronene har klubben funnet ut er smertegrensen, de kan ikke krever mer, da detter deltagertallet. Så oppstår problemet - med 250 kroner i deltageravgift skal NFIF ha 40 kroner per deltager. Nå kommer noen interessante dilemmaer:

  1. Skal klubben øke deltageravgiften med 40 kroner og risikere å miste deltagere fordi arrangmeentet er for dyrt?
  2. Skal klubben la deltageravgiften bli stående på samme nivå og så ta et tap på 16 % på hele arrangementet? (40 kroner lisensavgift utgjør 16 % av 250 kroner)
  3. Skal klubben redusere deltageravgiften for å redusere lisensen?
Uansett hva klubben velger vil klubben blø, mens NFIF har sikret seg en ekstra inntjening, på klubbens bekostning.

Dette svarer svært dårlig med glansbildet som fremstilles.

I sitt svar på kritikken på kondis.no sier NFIF:

Vi har mange hundre dyktige klubber og lag med små og store gode mosjonsarrangement. Ved å boikotte arrangementene rammer man frivilligheten som tilrettelegger for gode aktivitetstilbud for mosjonister. 




For å være helt ærlig, det er ikke jeg som rammer frivilligheten, det er NFIF som tvinger frem boikotten med sine handlinger.
 

2 kommentarer:

  1. Dette, og innlegget om forsikring, oppsummerer så mye av saken at det knapt er noe igjen å tilføye :)

    Har referert til de to innleggene i http://beintfram.wordpress.com/2013/11/05/svar-eller-ikke-svar-fra-nfif/ samt i selve kommentaren hos Kondis: http://www.kondis.no/nfif-med-svar-paa-lisenskritikken.5328741-127676.html

    SvarSlett
  2. Takk for tilbakemelding, man prøver etter fattig evne :-)

    SvarSlett