Om Skåla Opp, NFIFs maktmisbruk og Dagbladets Esten O. Sæther

Bakgrunnen til mosjonslisensen er vel etterhvert blitt relativt godt kjent. Hvis du fortsatt lurer på hva det dreier seg om er altså kortversjonen som følger (for en mer detaljert gjennomgang, les http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/10/er-dette-greit-nfif.html og http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/10/who-died-and-made-you-king-et-betimelig.html):

• NFIF har påtvunget alle mosjonister å betale lisens hvis de skal delta i løp i regi av en NFIF-klubb.
• Lisensen kan betales enten som helårslisens (krever tilknytning til klubb) eller som engangslisens per løp.
• NFIF har gjort klubbene ansvarlige for inndriving av lisensen, og manglende inndriving er altså klubbens tap. For en redegjørelse om konsekvensene for klubbene, les http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/11/mosjonistlisens-vet-klubbene-hva-som.html
• For denne lisensen skal man få en forsikring for idrettsskader og oversikt over arrangementer
• Forsikringen er verdiløs, og langt bedre dekning kan fås av en vanlig reiseforsikring, se forøvrig en full gjennomgang av forsikringsordningen her: http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/11/lisens-igjen-forsikringsbehovet.html
• En fullstendig oversikt over alle mosjonsarrangementer har i årevis vært laget av Kondis. Hva i all verden skal vi med en til?
• La det være helt klart - lisensen ere småpenger i den store sammenheng, det er prinsippet vi snakker om. Og for de som ikke har fått det med seg, prinsippet vi snakker om er følgende: Hvorfor skal NFIF ha rett til å pålegge mosjonister en lisens når mosjonistene i det store og det hele ikke er medlem av NFIF?

Som en konsekvens av den pålagte lisensen har flere og flere arrangører laget løp uten at NFIF involveres. Selv løp jeg Schjong5er'n, et flott arrangement som klarte seg utmerket uten NFIF.

Det er liten tvil om at NFIF irriterer seg grønne over motstanden, og denne sommeren kom de opp med et nytt påfunn - ingen utøvere som er under kontrakt med NFIF eller norges skiforbund (NSF) får lov til å delta i arrangementer som ikke betaler lisens til NFIF. En utøver som tross dette deltar i et slikt arrangement vil ikke få lov til å representere Norge i utlandet. Med andre ord, NFIF gjør sitt aller beste for å fjeren trekkplasterene fra arrangementer. Det finnes mange ord for slik oppførsel, ingen av dem positive. Maktmisbruk og arroganse står ganske høyt på listen.

I følge NFIF var bekymringen at siden idrettens lover ikke gjelder er doping et problem. I første rekke var det Skåla Opp som fikk unngjelde. Dette er litt interessant. NFIF og NSF hevder altså at siden Skåla Opp gikk fra å bli arrangert av et lokalt idrettslag uten medlemmer til et lokalt bedriftsidrettslag så øker faren for doping. Javel. I terorien kan sikkert dette være riktig, bedriftidrettslaget kan jo ikke kreves å ha en dopingkontroll, men dette gjelder jo ikke utøverne som er under kontrakt.

Det er altså en vesentlig brist i forbundenes argumentasjon. Alle registrerte utlvere er nemlig forpliktet til å gi Antidoping Norge beskjed om hvor de er til enhver tid.

Utøvere som er satt på sitt internasjonale særforbunds Testing Pool eller Antidoping Norges prioriterte liste, skal informere om hvor de bor, trener, om samlinger og konkurranser, og oppgi minimum ett daglig treffpunkt på én time mellom klokken 06.00 og 23.00, slik at man gjør seg selv tilgjengelig for uanmeldte dopingkontroller.

Dessverre bukket Skåla Opp-arrangøren under for presset fra forbundene. ABC-nyhetene kunne mandag 4. august melde at "Skåla Opp-floken er løst". Å kalle dette "understatement of the century" er ikke alngt unna sannheten. Realiteten er selvfølgelig at Skåla Opp-arrangørene har sett at arrangementet deres går i vasken hvis eliten ikke stiller. Søker vi litt videre på nett finner vi denne artikkelen fra Sunnmørsposten der det fremgår at NFIF og Skåla Opp-arrangøren har inngått en konfidensiell avtale. I de aller fleste tilfeller betyr det penger, NFIF har rett og slett kjøpt Skåla Opp-arrangøren.




Så kommer vi til dagen i dag. Dagbladet slår stort opp: "Betal din løp-skatten din med glede!"

 

Det er lenge siden jeg trodde at Dagbladetjournalister var dyktige, men her er det sludder og vås på høyeste nivå. I følge Esten O. Sæther er det altså ikke lokale ildsjeler som utvikler lokale arrangementer, det er det organisert idrett som gjør. Godt mulig det Sæther, men du misser poenget. Deltageravgiften skal dekke kostnaden ved et arrangement, ikke skatter og avgifter. Det er ikke den enkelte mosjonists ansvar å betale til forbundet for å utvikle noe man kanskje ikke har bedt om? 

Jeg er litt usikker på om jeg skal le eller gråte når Sæther oppsummerer slik:

Poenget er likevel at de som vil endre noe i norsk friidrett, må følge vanlige demokratiske spilleregler ved å møte opp på tinget som valgte representanter for klubbene sine. Først når man tar et slikt helhetlig ansvar, gir det tyngde i diskusjonen om hvem som jobber bra nok for mosjonsløpene. Da fortoner kanskje ikke denne aksjonen som har presset lisensen ned til en femtilapp, seg som noe imponerende bidrag for å fremme løperglede Norge rundt. 

Du skjønner det virkelig ikke du, dette har aldri dreid seg om penger, men nettopp om demokrati og prinsipper. Er det demokratisk å presse en gruppe som ikke har noe som helt med NFIF å gjøre til å betale en lisens? Er det riktig at NFIF skal drepe alt privat initativ ved å true med boikott av eliteløperne og dermed kvele arrangementer de ikke kontrollerer?

Det jeg virkelig hadde håpet å se hadde vært  en arrangør som ikke lar seg bøye og en utøver som har rett nok rygg til å delta alliekvel. Erdet noen som virkelig tror at forbundene hadde nektet superstjernene å stille til start i internasjonale arrangmenter?

Smålig er det, det finnes ikke andre ord. Og forresten, du Esten O. Sæther, når du sier at alle "med best kondisjon" også må være villige til å betale, det betyr vel at jeg slipper det da, siden jeg stort sett befinner meg nederst på resultatlisten.