søndag 23. juni 2013

En sykkelpendlers frustrasjoner

For meg er en naturlig del av det å være en hverdagsmosjonist å sykle til jobb. Jeg tilhører den delen som sykler en 3-4 dager i uken, varierende etter hva husholdningens øvrige logistikkbehov tilsier. Vær er for meg ingen hindring, klisjeen "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" gjelder fullt ut for mitt vedkommende.

Etter å ha tilbakelagt litt over tusen kilometer gjennom byen er det berømmelige "sykkelhatet" noe jeg til tider kommer tett på. (For den som måtte lure på hva sykkelhat er anbefales å følge denne twitterkontoen: https://twitter.com/sykkelhat). 

Utvalget er selvfølgelig ikke representativt. De aller fleste bilister er hensynsfulle mennesker, men av en eller annen grunn er syklister legitime hatobjekter for enkelte bilister. Det er også mulig å ta en titt nedover kommentarfeltene i forskjellige nettartikler, der det flommer over av hatske meldinger. Et av de siste tilskuddene er videoen til syklisten @StyreStem (https://twitter.com/StyreStem), gjengitt på twitter og i Dagbladet (http://www.dagbladet.no/2013/06/20/nyheter/trafikk/innenriks/syklister/bilister/27801914/ og oppfølgingsartikler), og innslag på Lørdagsrevyen 22.06.2013 (http://www.nrk.no/rogaland/sykkel-mot-bil-1.11094888). 

De samme synspunktene går igjen og igjen og vitner om liten kunnskap om trafikkregler. La oss slå fast et par grunnleggende ting med en gang:

1) En sykkel er å anse som et kjøretøy. Syklistens naturlige plass er dermed i kjørebanen.

2) Det er gjentatte utrop om at syklisten hører hjemme på fortauet. Dette er feil. Det er en unntaksregel som gir en syklist anledning til å sykle på fortauet, men da må syklisten også ta hensyn til fotgjengere, dvs holde gangfart. Regelen ble opprettet for å ta vare på barn og eldre som syntes det var for skummelt å sykle i veibanen. Det burde vel dermed være klart for de fleste at de fleste av dagens hverdagssyklister faller utenfor denne kategorien. Forresten, hvis du lurer på om syklister er velkomne på fortau, spør første og beste fotgjenger hvor de vil ha syklistene - på fortau eller i veibane?

3) Neste er bruk av sykkelfelt/sykkelvei. Det mange ikke får med seg er at syklisten ikke  bruke disse traseene, men kan velge hva som er mest hensiktsmessig, forholdene tatt i betraktning. Mange steder vil et sykkelfelt eller en sykkelvei (der disse i det hele tatt eksisterer) være i en slik stand at det er meningsløst å sykle på dem. Det er bare å innse det, kjørebanen vedlikeholdes langt bedre enn sykkelfelt/sykkelvei, og da er det stort sett tryggere å ligge der.

4) En annen gjenganger er syklister og gangfelt. La det være sagt med en gang: En syklist er i sin fulle rett ved å sykle i et gangfelt. På den annen side, sykler syklisten i gangfelt har han/hun vikeplikt for alle, både gående og kjørende. Dermed har bilisten full rett til å være opprørt over syklisten. Merk likevel et meget viktig unntak. Dersom bilisten kommer mot et lysregulert gangfelt, der det er grønn mann og syklist i feltet, må bilisten allikevel stoppe. Det er nå engang slik at bilisten har en ubetinget plikt til å stoppe foran et slikt lysregulert felt, uavhengig av hvem som befinner seg i det.

5) Kan en syklist kjøre på rødt lys? Nei, selvsagt ikke, sykkelen er jo et kjøretøy. På den annen side, et ganglys regulerer ikke en syklist. Dermed kan en syklist sykle på rød mann, men da på eget ansvar http://www.youtube.com/watch?v=FD0NBZ_VbDA&feature=youtu.be 

Etter litt elementær trafikkopplæring kommer vi tilbake til frustrasjonene. Min kjepphest ligger i en del bilisters manglende evne til å sjekke speil og blindsoner. Statens Vegvesen oppfordrer syklister til å få blikkontakt med bilisten (http://www.youtube.com/watch?v=_NWhrV4okwc&feature=youtu.be), og det er vel og bra, forutsatt at bilisten er "tilstede" og ikke sitter i mobiltelefon, skriver tekstmeldinger eller lignende. Det er altså minst like mye bilistens ansvar å være oppmerksom på hva som foregår rundt seg, spesielt når man kommer inn i områder der det er tett sykkeltrafikk.

En annen høyt rangert frustrasjon er bilister som mener at jeg som syklist hindrer dem i å komme frem. Jeg stiller spørsmålet tilbake: Har du røyka sokkene dine....? Som syklist fjerner jeg kø. Det er jo ikke det at jeg ikke har bil, jeg velger bare å la være å bruke den til jobb. Dermed har jeg altså gitt deg rundt regnet 3 meter ekstra plass hver dag (4,4 meter bil minus lengde av sykkel). Du ville blitt mer forsinket av at jeg satt i bilen min enn at jeg sykler litt langsommere i en begrenset strekning (og i rushtrafikk er jeg stort sett raskere enn bilene uansett). Så, senk skuldrene litt, du kommer frem du også.

Det er selvfølgelig tilstrekkelig antall idioter på sykkel også. Det er ikke vanskelig å finne dem, og det er lett å generalisere - mann, ca 40, landeveissykkel, fargesprakende lycra - der tror jeg du finner hatobjektet til mange. Allikevel, generalisering er farlig, fordi du feier alle over en kam. Jeg faller inn under beskrivelsen, men håper og tror jeg ikke sykler slik beskrivelsen tilsier. Igjen en treffende klisjé: Du skal ikke skue hunden på hårene.

Det som er viktig å få frem er at syklister ikke har noe annet mål enn bilistene, nemlig å komme raskest mulig fra A til B. Til forskjell fra bilistene gjør man riktignok det med livet som innsats. Hvis du som bilist treffer meg i lav hastighet får du kanskje en ripe i lakken, mens jeg kan få livstruende skader. Tenk deg dermed om neste gang du sneier en syklist, er du virkelig klar for å bli drapsmann for, strengt tatt, ingenting? Det er nødvendig med en holdningsendring i trafikken, det hjelper ikke å være "oss" og "dem". Derimot må alle gjøre sitt for at både bilist og syklist kommer frem, selv om nok bilister har flere fordommer og må gå litt mer i seg selv.

Og på tross av alt dette - jeg ser frem til neste tur. Trykker du litt på bremsen og gir meg litt ekstra plass lover jeg å gjøre det samme og møte deg med høflighet og respekt.

Vi sees i trafikken!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar