Per Morten Hoff, jeg har noen spørsmål til deg

De fleste som har tatt seg tiden med å lese mine blogginnlegg vet at jeg er en sterk motstander av innføringen av friidrettsforbundets lisensordning. 

For det første er det rent prinsipielle, hvorfor skal friidrettsforbundet ha rett til å pålegge meg en lisens? Jeg er ikke medlem av en idrettsklubb underlagt NFIF, og jeg klarer ikke å se med hvilken rett NFIF kan pålegge meg en lisens.

NFIF argumenterer med at de kan ilegge lisens fordi det styrker idretten. Javisst, dere tilraner dere flerfoldige millioner urettmessig, så det betviler jeg ikke, men det gir dere fortsatt ikke rett til å kreve inn lisens av meg.

Dernest forklarer NFIF at man får forsikring og terminliste som tilleggsgoder. Kondis har levert gratis terminlister i en årrekke, og forsikringen er for en mosjonist så godt som verdiløs fordi dekningsomfanget er så begrenset. Det er viktig å merke seg distinksjonen - for aktiv utøver i klubb er dette en god dekning, men det er ikke det vi snakker om nå, nå snakker vi om hva forsikringen kan gjøre for meg som mosjonist, som løser engangslisens per løp.

Svaret er: svært lite. De fulle vilkårene finnes her: http://www.friidrett.no/lisens/Documents/Vilk%C3%A5rNFIFLisens2014.pdf Ser man på oversiktstabellen ser det hele flott ut, men legg merke til boks F på første side. Derfra går vi til bestemmelsene 4.3, 4.4 og 4.5 i vilkåret. Disse unntakene er så vide at forsikringsselskapets dekningsfelt i vilkårets kapittel 2 og 3 nesten er lik null. 

Noen vil kanskje stille spørsmålet om hvorfor jeg oppsummerer dette? Jeg har jo allerede skrevet om dette i langt mer detalj?

Jo, det har sin sammenheng med at jeg har hatt den noe tvilsomme gleden av å ha vært i kontakt med Per Morten Hoff.

Først litt bakgrunn: Forrige fredag skrev jeg dette innlegget om alternativløpet Schjongs5ern http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2014/03/alternativlpet-schjongs5ern-neitillisens.html. Etter å ha skrevet innlegget meldte jeg meg sporenstreks på løpet (eller kanskje gjorde jeg det i omvendt rekkefølge, uansett...).

Frode Klevstul har vært en viktig frontfigur, og vi hadde noenutvekslinger på Twitter. Utøveren @engelski ble etterhvert med, som lett henslengt spurte Per Morten Hoff om han skulle være med.

Dialogen gikk slik:

Dette ble umiddelbart fulgt opp av følgende:

Inntil forrige fredag visste ikke jeg hvem Per Morten Hoff var, men som prinsipp lar jeg meg ikke kalle kunnskapsløs idiot sånn helt uten videre.

Før jeg går inn på akkurat dette vil jeg gjerne presentere meg selv, etterfulgt av hva jeg fant på nett om Per Morten Hoff, altså offentlig tilgjengelig informasjon.

Jeg er 40 år. Jeg er utdannet jurist og jobber innen storindustriforsikring. Mine fagområder inkluderer risk management, ansvarsforhold, forsikringsdekninger, personskade og dødsfall, samt erstatning, og dette har jeg drevet med i 15 år. Jeg har en rundt 30 år lang idrettskarriére som inkluderer 12 år som aktiv utøver innen langrenn og orientering, jeg har grunnutdanning i treningsledelse og har vært trener i fem år. Jeg har arrangert en god del konkurranser innen langrenn, orientering og terrengløp, og jeg har deltatt i utallige mosjonsløp og turrenn, stort sett finner du meg nederst på resultatlisten.

Det er nok bare å innrømme, jeg er ikke så imponerende som Per Morten Hoff som stiller med egen Wikipedia-side: http://no.wikipedia.org/wiki/Per_Morten_Hoff

Her kan vi lese at Hoff er journalist, konsulent og lobbyist. Skal vi tro Wikipedia (og jeg minner om at Wikipedia ikke alltid er en god kilde siden enhver fritt kan redigere innhold) har Hoff vært en sterk pådriver i flere IKT-relaterte saker, inkludert DAB og bakkenett. Videre leser vi at Hoff har en lang og merittert idrettskarriére, har hatt flere trener- og tillitsverv, at han er en av grunnleggerne av ekstremløpet Råskinnet, og at han er svært opptatt av idrettsutøveres rettssikkerhet.

Flott, rent bortsett fra at han også er en kraftig pådriver for lisens. Jeg viser her til hans innlegg i Kondis, gjengitt hos Frode Klevstul (faksimile) http://3.bp.blogspot.com/-cdX4LKouXcQ/UsaDAx53pnI/AAAAAAAAWKQ/s51CnHXousY/s1600/scan0001.jpg

Leser vi innlegget ser vi at Hoff har et annet utgangspunkt, han er opptatt av arrangørene ansvar. Det er forståelig, men to begreper kan jo Hoff lære seg med en gang, nemlig "adekvat årsakssammenheng" og "aksept av risiko". Kort fortalt, en arrangør kan kun bli ansvarlig dersom han har opptrådt uaktsomt. Alle som stiller opp i Råskinnet vet hva dette innebærer. Bare navnet i seg selv indikerer at dette er noe utenom det helt vanlige, og det gjøres har elt tydelig i alt tilgjengelig informasjonsmateriale. Så lenge en utøver vet dette og allikevel melder seg på kan Hoff kun havne i ansvar dersom løypa er så ille at det går utenfor hva utøveren kunne forventet å møte.

Hoff tar frem to poenger i vår korte Twitter-diskusjon, det ene er en operasjonsgaranti på ti dager, og det andre er hvorvidt en ødelagt menisk kan dekkes av en reiseforsikring.

Nei, jeg tror ikke en reiseforsikring gir ti dagers operasjonsgaranti, men ryker menisken er det noe som krever umiddelbar behandling uansett. De fleste riseforsikring har dessuten behandlingsgaranti, men gjerne 28 dager.

Akkurat det er forsåvidt ikke så viktig, spørsmålet som må besvares er nemlig, ville denne ødelagte menisken blitt dekket av forsikringen i utgangspunktet? Engangslisensen for mosjonister dekker akutt fysisk skade under konkurransen. All skade som har sin årsak i slitasje er unntatt. Det blir dermed en diskusjon fra sak til sak hvorvidt skaden er omfattet. Benbrudd bør være grei skuring, men hva med korsbånd og leddbånd? Med min sykdomshistorikk ville aldri dette blitt dekket pga tidligere idrettsskader. Samme gjelder for rygg, skuldre, hofter, knær og legger der jeg har dokumenterte slitasjeskader.

Det er dette som hele tiden er poenget mitt - forsikringen kan sikkert være bra for målgruppen (aktiv utøver i klubb), men for mosjonister med enkeltlisens gir den særs dårlig dekning. Forsikringen er rett og slett et skalkeskjul for å kunne pålegge lisens.

Tilbake til det Hoff tar opp i sin Kondis-artikkel. Han hevder han er bekymret for at utøvere ikke har tilstrekkelig forsikring. Javel, men det er ikke grunnlag for å pålegge lisens. Hvis Hoff er så bekymret for det, så ta det inn i løpsreglene da - "Enhver utøver er selv forpliktet til å forsikre seg mot ulykke og dødsfall". Dermed kan utøvere med helårslisens bruke den, det samme gjelder de som har lisens fra sykkel eller langrenn. Jeg bruker min reiseforsikring kombinert med livs- og ulykkesforsikring. For den lille andelen som står igjen etter det, vel, tilby dem å kjøpe forsikring tilsvarende det man får i enkeltlisensen da vel. Forsikringsproduktet er jo der, det er bare et spørsmål om pris.

Hva gjelder arrangørens ansvar er heller ikke det et argument for lisens. Dersom arrangøren mener han har behov for forsikring, så får han anskaffe det, og så prise opp avgiften tilsvarende. Det er en fair sak, men kom ikke her og mas om at jeg må løse lisens av den grunn.

Så spørsmålet, Per Morten Hoff, er rett og slett: Hva er det jeg ikke forstår? Hvor tar jeg feil? Alt jeg skriver over her er hentet fra NFIFs sider om lisens: http://www.friidrett.no/lisens/Sider/Lisens-2014.aspx

Meg bekjent er dette det som finnes av offisiell informasjon. Så kom igjen, pek på feilene mine. Bare husk da, du må oppgi kildene dine, dette argumentet holder ikke:

Med hilsen,

Hverdagsmosjonist

Kunnskapsløs idiot

Alternativløpet Schjongs5ern - #neitillisens

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive om dette i det hele tatt, men da denne tweeten dukket opp fra Frode Klevstul kunne jeg ikke la være:



Det er en stund siden sist jeg var innom lisenskrigen, og for de som måtte ha glemt hva det hele dreier seg om er altså kortversjonen som følger (for en mer detaljert gjennomgang, les http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/10/er-dette-greit-nfif.html og http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/10/who-died-and-made-you-king-et-betimelig.html):

• NFIF har påtvunget alle mosjonister å betale lisens hvis de skal delta i løp i regi av en NFIF-klubb.
• Lisensen kan betales enten som helårslisens eller som engangslisens per år.
• NFIF har gjort klubbene ansvarlige for inndriving av lisensen, og manglende inndriving er altså klubbens tap. For en redegjørelse om konsekvensene for klubbene, les http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/11/mosjonistlisens-vet-klubbene-hva-som.html
• For denne lisensen skal man få en forsikring for idrettsskader og oversikt over arrangementer
• Forsikringen er verdiløs, og langt bedre dekning kan fås av en vanlig reiseforsikring, se forøvrig en full gjennomgang av forsikringsordningen her: http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/11/lisens-igjen-forsikringsbehovet.html
• En fullstendig oversikt over alle mosjonsarrangementer har i årevis vært laget av Kondis. Hva i all verden skal vi med en til?
• La det være helt klart - lisensen ere småpenger i den store sammenheng, det er prinsippet vi snakker om. Og for de som ikke har fått det med seg, prinsippet vi snakker om er følgende: Hvorfor skal NFIF ha rett til å pålegge mosjonister en lisens når mosjonistene i det store og det hele ikke er medlem av NFIF?

Tidlig i debatten lanserte Frode Klevstul ideen om et alternativt arrangment for å vise at mosjonister ikke er vil la seg tvinges inn i NFIFs format. Flere altenativer og arrangementsformer ble vurdert, og i dag kom gladmeldingen: Schjong5ern (eller "femmern" på folkemunne) stiller som arrangør for protestløpet.

Arrangementet går av stabelen søndag 4. mai kl. 123.00 i Hønefoss. Jada, det er liten tvil om at dette er helgen etter Sentrumsløpet og dagen etter Råskinnet, begge prestisjetunge løp, men her snakker vi om prioriteringer. Vi vet alle hva de store løpene kan tilby, blant annet får du en smashing teknisk t-skjorte.

Hva kan vel Schjongs5ern tilby som kan matche dette? Jo, det er ikke lite skal jeg si deg:

• 5 km kontrollmålt løype
• Trim- og turklasser
• Elektronisk tidtaging
• Idylliske omgivelser
• Flott og fartsfylt musikk fra lokale skolekorps halvveis i traseen
• Frukt, vann og saft ved målpassering
• Tilbud på sportsartikler
• Parkering og garderobe ved start/mål
• En hyggelig deltageravgift
• Inntektene går direkte til arrangøren for vedlikehold av anlegget
• Og sist, men ikke minst, du får mulilghetene til å rope et stort "UP YOURS!!!" til NFIF 

Nå er det sikkert noen som tenker "å, her sitter det noen sånne supermosjonister og skal lage anarki". Jeg kan selvsagt bare svare for egen del, men supermosjonist er ganske langt unna meg. Jeg regner med å ha stålgrep om sisteplassen, det er det jeg pleier å gjøre (med unntak av Birkebeinerrennet i fjor der jeg ble nest sist i egen klasse - han som kom inn etter meg var fra India....)

Uansett, mer info om selve løpet finner du her: http://www.femmern.no/schjongsfemmern/

Jeg synes også du skal ta deg tid til å lese Frodes blogg: http://www.chronicles.no/2014/03/protestlopet-schjong5ern.html
 
Frode, jeg synes det er på sin plass akkurat her å rette en stor takk til deg for det du har gjort. Du har gått i bresjen for noe som er viktig. Poenget med alt dette er å vise at mosjonistene ikke lar seg plukke på nesa. Jeg er ikke medlem av NFIF, hvorfor skal jeg da betale en lisens til dem?

Jeg kommer ihvertfall til å stille til start 4. mai i Hønefoss, håper vi sees der (og du, husk å merke påmeldingen #neitillisens i klubbfeltet)

Hetsing av syklister i treningstøy - et sikkert vårtegn

Det slår aldri feil, hver vår blusser diskusjonen opp, hvordan skal en syklist kle seg for å være en "ekte" syklist?

Dagens innspill kommer fra Christine Baglo i et innelgg i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1027/thread298679/#post_298679

Baglo, som forøvrig etter eget sigende elsker å sykle selv, raljerer i det vide og det brede om hvordan trafikkbildet ødelegges av det hun kaller "sykkeltorturister". Det er selvfølgelig "turbosyklisten" og "kondomdresshorden" vi snakker om, de som uten unntak alltid ødelegger verden for alle andre.

Grunnen til at jeg blir så provosert over dette, eller "eitrende forbanna" som Baglo så treffende uttrykker det, er denne vanvittige generaliseringen over alle som ifører seg noe annet enn hverdagsklær.

I følge Baglo er jeg en slik en, jeg ifører meg nemlig treningstøy for å sykle til jobb. Det er mer praktisk, og det tåler belastningen nær 20 km i all slags vær påfører meg. Siden jeg har en jobb som krever dress er det utenkelig å sykkelpendle iført jobbantrekk.

Baglo stopper ikke der, nei hun fortsetter videre med intevjuet som ble gjort av Mikael Colville-Andersen i fjor høst, her: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/slakter-oslo-som-sykkelby-1.11328605

Det poenget som Baglo ikke har fått med seg er at Colville-Andersen i twitter-debatten som fulgte NRK-innslaget viser at han kun har en gruppe i tankene, og det er de som bor sentrumsnært med maksimal sykkelstrekning 2-4 km.

Med andre ord, bor du på Adamstuen (der Baglo tydeligvis tilbringer mye tid) og skal kun bevege deg i sentrum, ja, se da er jeg helt enig, da er det ikke noe poeng med å ta på tilpassede klær. Skal du derimot 20 km og stige godt over 100 høydemeter, se da er historien en helt annen.

Det er viktig å ikke gå i denne idyll-fellen Baglo. Spørsmålet er nemlig ikke klær men noe helt annet. Spørsmålet er: Ønsker man en økende sykkelandel for å redusere bilisme og forurensing i sentrum? Hvis svaret på det er ja, da er løsningen innlysende. Det enestre som, umiddelbart og på sikt, kan løse denne evinnelige debatten er at det tilrettelegges for sykkel. At man f.eks i Theresesgt fjerner både kantstein og p-plasser og gir syklistene den plassen de trenger (lurer forresten på hva Baglo mener om Theresesgt...).

Og mens vi er inne på temaet ukultur, her er et eksempel fra forrige uke i Tordenskioldsgt, en relativt sentral og trang gate, enveiskjørt sådan. Tilfeldighetene ville det at jeg var her med bil. Jge svingte fra Stortingsgata og ned Tordenskildsgt. Foran meg ligger en syklist midt i veien. Syklisten er kledt i det man vil definere som hverdagstøy og på slik en bestemorssykkel som Baglo er så opptatt av, med kurv på styret, høyhælte støvletter, og uten hjelm, strengt tatt den perfekte beskrivelsen av Baglos mønstersyklist.

Som sagt, midt i veien ligger hun og jeg tenker "så smart, så unngår hun dørene". For de som ikke kjenner Tordenskioldsgt er det trangt og med parkering på høyre side og parkering forbudt på vesntre side, noe som altså betyr fullt av biler på begge sider.

Hvorom allting er, jeg ligger godt bak syklisten når hun plutselig begynner å vingle. Jeg lurer på om hun er dårlig, men nei, hun skriver tekstmelding mens hun sykler. Hun ser mer på telefonen i høyre hånd enn fremover. Hun har absolutt ingen oppmerksomhet hverken til sidene eller bakover med det resultat at hun bryter vikeplikten, sneier en fotgjenger og holder på å sykle inn i en bil som kommer fra hennes høyre i neste kryss. Ikke det at det stopper henne, hun sykler nå ufortrødent videre nedover mot Rådhusplassen mens hun snakker i telefonen. Vi skiller lag der nede.

Litt senere møtte jeg på en del syklister, sånne råtasser i kondomdress. Javisst, de kommer fort, men de holder jo fartsgrensen, så hva er problemet? I tillegg var de helt tydelige, ingen vimsing frem og tilbake over gaten her. Klare, tydelige med hvor de skulle, alt var greit.

Hva er så poenget med denne historien? Jo nettopp det at det hjelper ikke å gnåle om hvordan en syklist er kledd. Få tilpasset infrastruktur slik at sammenstøt ikke kan skje, men ikke kom her og skyld på syklistenes klesdrakt generelt når det er såre enkelt å motbevise at Boglas fantastiske hverdagssyklist er like ille.

Nå går jeg for å sykle til butikken, i vanlige klær og uten hjelm.

Sykkelåret 2013 - et tilbakeblikk

Etter nesten et år som sykkelpendler fikk jeg lyst til å sette noen ord på hvordan det hele har vært.

Joda, jeg har syklet til jobb noen ganger før, men ikke så systematisk som det jeg nå hadde satt meg fore. Bakgrunnen for beslutningen var enkel og todelt. Jeg hadde i lang tid irritert meg over kostnadene ved å kjøre bil og på grunn av et foreldet førerkort (ja, noen av oss får sånne også) måtte jeg ta oppkjøring på nytt høsten 2012 etter 20 år bak rattet. I mellomtiden var jeg henvist til kollektivtrafikk, og det var slik det begynte. Jeg så ganske raskt at privatøkonomien hadde særdeles godt av at bilen stod stille, og etter at jeg hadde får nytt førerkort fortsatte jeg med det. Så kom 2013, og Ruter varslet at vår hjemlige t-bane skulle stenges fra april til august, og at man henviste til buss for bane.

Konsekvensen av dette var at jeg igjen revurderte hvordan jeg skulle komme meg til og fra jobb. Ruters nye "tilbud" innebar en reisetid på en time og 15 minutter, og med en distanse på i underkant av 20 km var jeg helt sikker på at jeg kunne gjøre dette bedre selv, selv om jeg var 20 kg overvektig og i dårlig form.

Som sagt så gjort. Hybriden ble tatt frem fra sin semi-pensjonisttilværelse, og 4. april bar det avsted. De første erfaringene var positive, og selv med noen bratte bakker gikk det etter forholdene bra. Målsetningen om å være raskere enn kollektivtilbudet holdt også stikk, selv med dusj og skift på jobb. 

Mestringsfølelsen vokste, og med det også mine krav til plass i trafikken. Jeg var tidlig klar på at jeg skulle være et dydsmønster hva gjelder trafikkregler (noe jeg har holdt etter beste evne), men ganske raskt stilte jeg spørsmål ved hvorfor jeg ikke skulle kreve min plass i veibanen.

Som sagt så gjort, og det var da jeg traff dem, sykkelhaterne. Jeg synes de fleste bilister oppfører seg pent, de tar hensyn og er forståelsesfulle. Dessverre finnes det en del som ikke forstår samspillet i trafikken. For dem er veien til kun for dem, og hvis noen hindrer dem i å kunne nyte det å suse avgårde i doningen sin, ja da er de noe som bør utryddes. Jeg har hatt mine sammenstøt med dem. Alt fra å bli kjefta på, forsøkt å bli kjørt ned, vist fingern til, presset av veien, you name it. Det jeg ikke kan fatte og begripe er at disse sykkelhaterne ikke forstår at alle syklister gjør dem en tjeneste. Hadde vi ikke syklet ville også vi sittet i bil. Dermed ville enda større arealer gått med til meningsløs køståing, og sykkelhaterne ville hatt enda mindre glede av veien.

I 2013 har vi også sett en voldsom endring i bybildet. Bjørvika er i full utbygging, noe som medfører store endringer rundt Havnelageret, Oslo S, Operaen og Grønlia. Nye løsninger, mer eller mindre velfunderte popper opp, og jeg har opplevd at ruten jeg syklet til jobb om morgenen ikke er der når jeg skal hjem noen timer senere. Det hevdes at de nye løsningene skal bli flotte. Jeg har mine tvil. På samme måte har jeg mine tvil når det gjelder konseptet miljøgate - en gate der det skal være brede fortau på 3-3,5 meter, trær og grønt og sikkert bra, men der kollektivtrafikk, bilister og syklister skal dele den lille gjenværende veibanen. Disaster waiting to happen hvis noen hadde spurt meg, men det har de jo ikke, så da så...

I 2013 fikk vi ny samferdselsbyråd i Oslo, samt at vi har fått en sykkeldirektør. Mange håpet at det nå endelig skulle bli fart i utviklingen, men foreløpig har det bare vært fine ord. Jeg har alltid levd etter at det er hva du gjør, ikke hva du sier som er det som jeg skal basere min oppfatning på, og så langt må jeg dessverre innrømme at det har blitt stusselige greier. 

Vinteren stod etterhvert for tur, og for meg ble det en mental greie. I alle år har jeg tenkt at helårssyklister er gærne, og nå stod jeg der og skulle selv prøve dette. Mantraet mitt ble at går du på ski i 30 minus klarer du alltids en sykkeltur på en snau time. Nå skal det jo innrømmes at vinteren ikke akkurat har slått til for fullt, men et snefall har vi i det minste hatt, og jeg har fått bekreftet teorien min, det finnes ikke skummelt å sykle om vinteren, men det krever litt mer forberedelser og riktig utstyr. Et hjertesukk her - mange syklister og fotgjengere lider av den vrangforestillingen at de er selvlysende og rett og slett utstråler en indre glød som gjør at alle ser dem. La meg avkrefte dette med en gang, nei det er ikke tilfellet. Derimot fremstår dere som noen komplette idioter som leker med egen og andres sikkerhet. Det kan da for pokker ikke være så vanskelig å få på reflekser og lys?

Med disse formanende ord avslutter jeg oppsummeringen av 2013. Langt fra alt er tatt med, men disse tingene er det som har satt mest spor etter seg hos meg. En ting er ihvertfall sikkert, jeg gleder meg til sykkelåret 2014.

Collateral damage - en beklagelse til klubbene

Debatten rundt friidrettsforbundets pålagte lisens har fått mange navn; mosjonsranet og lisenskrigen er to av dem. Dessverre er det slik at en "krig" alltid har uskyldige ofre, eller "collateral damage" som det heter så fint på engelsk.

Jeg har skrevet flere innlegg om temaet, og for enkelhets skyld har jeg samlet innleggene her "for easy reference" (i kronologisk rekkefølge, eldst til nyest):

 - Er dette greit NFIF?

- Who died and made you king - et betimelig spørsmål til NFIF

- Lisens igjen - forsikringsbehovet

- Mosjonistlisens - vet klubbene hva som skjer?

Idrettslaget BUL skriver i dag på kondis.no at Sentrusmløpet er gal skyteskive for boikott. Jeg kunne ikke vært mer enig.

En ting må være helt klart, mosjonister liker klubbene. Vi setter enorm pris på jobben dere gjør, at dere arrangerer løp, at dere er der for barna våre, arrangerer sommerskoler, bare for å nevne noe.

Dessverre er det slik at NFIF har vedtatt at de skal gjennomføre denne lisensen. Den eneste måten å svare på et slikt vedtak er å boikotte arrangementer i NFIF-regi og heller prioritere arrangementer utenfor forbundet.

Konsekvensen av dette er å ikke løpe NFIF-mosjonsløp. Dette gjør at klubbene blir skadelidende, og jeg skulle ønske det fantes et annet alternativ, men slik jeg ser det finnes det ingen andre muligheter. En fattig trøst BUL, men jeg diskriminerer ingen og boikotter samtlige arrangementer i NFIF-regi.

Hva man kan håpe på er at klubbene ser konturene av hva som kan bli konsekvensen. Hva man kan håpe dette igjen fører til er at klubbene opponerer mot eget forbund. Den eneste som tjener på ordningen er forbundet, alle andre er tapere.

Alt vi ønsker er å få lov til å løpe på vår egen fritid, men vi finner oss ikke i hva som helst. Til klubbene - hva vil dere ha oss som? Medspillere eller motspillere?

Mosjonistlisens - vet klubbene hva som skjer?

I det siste har det blitt mye om Norges friidrettsforbund og lisens for mosjonister. Selv har jeg skrevet tre innlegg om saken, og mange mosjonister har kommet på banen og engasjert seg. Det er bra!

Mens jeg satt og leste gjennom en del av det som er skrevet slo det meg - vet klubbene egentlig hva som foregår? Har de forstått hvilken skvis de plutselig har havnet i?

Når man ser på den sparsomme informasjonen som forbundet kommer med om lisens finner man en liten setning i avsnittet om engangslisens: "Det er arrangørens ansvar å kreve inn engangslisens".

Først tenkte jeg at, ja, det er jo sånn det må være, men så slo det meg plutselig at vent nå litt.....

For å se sammenhengen må vi bakover i tid, nærmere bestemt til 16. mars 2013 og friidrettstinget. Det var her lisenssaken ble vedtatt, og skal vi tro referatet har det vært litt av en debatt.

Vispresident Tore Hordnes slår an tonen når forslaget presenteres: "Vi skal ivareta eiendomsretten til arrangementene, vi skal styrke organisasjonene på klubb-, krets- og forbundsnivå. Vi ønsker å styrke økonomien gjennom å tilby gode arrangementer."

Les avsnittet "Kretsenes flertall støtter forslaget" nøye. Det er ganske mye tekst der, og leser man kun de øverste linjene kan det jo virke som om alt bare er fryd og gammen. Så kommer noe rart:
"På vegne av Oslo-kretsen fremmet Hans-Kristian Sætrum forslag om at lisenssaken utsettes og bearbeides i kommende tingperiode. Han kritiserte også styret for at det kom for sent informasjon samtidig som han også mente at man nærmer seg en smertegrense for hvor mye den enkelte deltager er villig til å betale for å delta i arrangementene."

Dette er et ganske viktig poeng, og både BUL, Vidar og Tjalve uttrykker alle stor skepsis og mener det er "prematurt" å innføre lisensen i inneværende tingperiode. Man skulle tro at slike store og seriøse klubber hadde ett og annet å fare med, men dette blir overskygget av argumentasjonen fra andre kretser der inntjeningen står i sentrum. Man mener at lisensen burde vært allerede et år tidligere og presser på for å få forslaget gjennom.

Videre finner vi følgende fra debatten: "Terje Hoffmann fra Oslo-kretsen viste til at en sak som denne burde ha vært ute til høring. Kretsene er blitt hørt i denne saken mens klubbene er ikke blitt hørt, noe de nå ber om. Dette er bakgrunnen for forslaget om utsettelse. Til dette repliserte Tore Hordnes at dersom det skulle innføres en slik høring, ville idretten bli en tungrodd  organisasjon."

Realiteten er altså at man ofrer en høringsrunde hos klubbene fordi man ikke skal virke tungrodde (!!!).

Delegatene tar seg en pustepause og deretter fortsetter debatten. Igjen kommer Oslo-klubbene og er skeptiske: "Terje Hoffmann fra Oslo (og BUL) undret på hvorfor klubbene og kretsene hadde skilt lag i denne saken. Han mente det var urimelig at klubbene ville komme dårligere ut ved innføringen av lisensordningen. Han foreslo også en økonomisk kompensasjon til klubbene på samme måte som den kretsene var forespeilet. BULs Heidi Berg Sand talte Oslo-klubbenes sak. Hun undret på hvilke krav forbundet ville stille nye uorganiserte aktører. Per Inge Østmoen fra Bøler IF rettet også søkelyset mot hva han kalte en mangelfull prosess. - Vi har ikke sett regnestykkene, sa Østmoen. Han pekte på det faktum at man ikke trenger en egen forsikring knyttet til en lisens for å delta i arrangementene og omtalte lisensen som en ”mosjonsavgift”. Han anbefalte forsamlingen å stemme ”nei” til lisensforlaget. Her var Mons Ivar Troland fra FIL Frisk helt på linje med Østmoen og bebudet et subsidiert aldersbegrenset forslag."

På tross av de helt sentrale spørsmålene som reises av store og solide klubber og arangører settes alt sammen til side, man ofrer alt for penger. La det ikke være tvil om dette, den eneste beveggrunnen for lisensen er å tjene mer penger, og via den veien hente tilbake eierskapet til arrangmenter. (I en parentes er det verdt å minne om hva NIF sa om eierskap til friidrettsarrangementer i forbindelse med saken om Holmestrand Maraton: http://www.nif.no/nyheter/Sider/Eierskap_til_arrangementer.aspx) Det altså NFIF gjør er å tvinge enhver utøver til å være medlem, direkte eller indirekte, i forbindelse med det aktuelle arrangmentet. En umiddelbar konsekjvens av det er at idrettens lover kommer med full tyngde også overfor dem som hgverken er eller øsnker å være medlem av en klubb.

Nuvel, dette var en veldig lang digrsjon. La oss komme tilbake til poenget - er alle klubbene inneforstått med hva som har skjedd?

Som påpekt over er det altså klubbene som har fått ansvaret med å inndrive lisensen. Som vi har sett over ble ikke forslaget sendt ut på høring, og klubbene er derfor avhengig av at kretsene har forklart nøye nok hva som har foregått.

Her kommer poenget: Det er klubbene som bærer den kommersielle risikoen med at lisenspenger (enkeltlisens) blir innkrevet. NFIF har sørget for at de skal tjene penger basert på deltagertall. En arrangørklubb innrapporterer 100 klubbløse, da er klubben ansvarlig for at NFIF får den lisensen, og det er også klubben som blør hvis lisensen ikke blir inndrevet, for NFIF skal jo ha sine penger.

For de store arrangmentene med flere tusen deltagere er dette ikke et nevneverdig problem, når man ser at Oslo Maraton tar 850 kroner for de deltagerne som melder seg på helmaraton i siste liten sier det seg selv at 40 kroner ikke er en utfordring.

Men, og det er et kjempestort men, langt fra alle arrangementer kan mønstre et slikt deltager tall eller en slik deltageravgift. Jeg har deltatt i utallige løp der kun 100-200 løpere har stilt til start, ,ed startkontingent som er nesten ikke til å snakke om. Det er disse som nå bør være virkelig bekymret.

La oss tenke oss følgende eksempel: En lokal arrangørklubb lager et lite arrangment. Vi kan si 200 løpere, og disse betaler 250 kroner hver for å delta. Med litt dugnadsinnsats trekker klubben inn 50,000 kroner. Disse 250 kronene har klubben funnet ut er smertegrensen, de kan ikke krever mer, da detter deltagertallet. Så oppstår problemet - med 250 kroner i deltageravgift skal NFIF ha 40 kroner per deltager. Nå kommer noen interessante dilemmaer:

1. Skal klubben øke deltageravgiften med 40 kroner og risikere å miste deltagere fordi arrangmeentet er for dyrt?
2. Skal klubben la deltageravgiften bli stående på samme nivå og så ta et tap på 16 % på hele arrangementet? (40 kroner lisensavgift utgjør 16 % av 250 kroner)
3. Skal klubben redusere deltageravgiften for å redusere lisensen?

Uansett hva klubben velger vil klubben blø, mens NFIF har sikret seg en ekstra inntjening, på klubbens bekostning.

Dette svarer svært dårlig med glansbildet som fremstilles.

I sitt svar på kritikken på kondis.no sier NFIF:

Vi har mange hundre dyktige klubber og lag med små og store gode mosjonsarrangement. Ved å boikotte arrangementene rammer man frivilligheten som tilrettelegger for gode aktivitetstilbud for mosjonister. 




For å være helt ærlig, det er ikke jeg som rammer frivilligheten, det er NFIF som tvinger frem boikotten med sine handlinger.
 

Lisens igjen - forsikringsbehovet (oppdatert)

01.11.2013, 23:45 - oppdatering

Etter enkelte innspill har jeg valgt å endre teksten noe/legge til tilleggsinformasjon. Endringer er markert ved at de er strøket eller lagt til slik at det hele tiden er mulig å se originalversjonen.

De fleste Flere som driver med mosjonsidrett vil ha registrert at det rører seg rundt temaet om lisensen til NFIF.

NFIF lister allverdens gode grunner for hvorfor denne lisensen skal påtvinges enhver mosjonist. for all del, det er gode grunner, men det er ikke mosjonistenes jobb å betale for trenerutvikling eller breddeidrett. Enhver som måtte tro at dette handler om noe som helst annet enn en grådighetskultur er så naiv at det nesten gjør vondt.

Nok om det, akkurat disse tingene har blitt diskutert i detalj av andre, men det er et punkt det er viktig å også se litt nærmere på, nemlig påstanden om at det er nødvendig med en spesialisert forsikring, og dette får man så fint gjennom lisensen. Så flott da gitt!

Argumentet er at man har jo slike pålagte forsikringsordninger for ski- og sykkelarrangmenter, samt på baneløp, så da må det naturlig nok være et behov i mosjonsløp også. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at dette bare er sprøyt, men ser det kan være greit å gå litt mer i dybden.

Jeg tar utgangspunkt i meg selv - feit, førti, epileptiker, kronisk pollenallergi (grenser mot astma, har alltid vært sånn), ødelagte knær siden jeg var 12, senehinnebetennelse diagnostisert for 4 år siden, kranglete rygg, ymse brudd/slitasje i brusk og leddbånd som følge av idrettsskader fra de ti årene jeg var aktiv langrenns- og orienteringsløper, løper i dag 10 km på rundt timen - rett og slett middelmådighet satt i system.

Når jeg løper mosjonsløp har jeg som alle menn i midtlivskrise altfor dyrt utstyr - en pensiforlengende Garmin fenix (med langt flere funksjoner enn jeg klarer å bruke), og noen ordentlig dyre Gel Kayano 19. Omtrent så dyrt som det får blitt under et mosjonsløp med andre ord.

Spølrsmålet er, trenger jeg rett og slett å forsikre meg selv, joggeskoene, klokken og løpetøyet fra XXL? La oss se litt nærmere på dette. Hva kan egentlig gå galt? Svaret er innlysende, jeg kan faktisk stryke med. En stor andel mosjonister får hjerteinfarkt og dør fordi de utsetter seg selv for større belastninger enn det kroppen tåler, og det er et faktum. Utover det kan en gammel belastningsskade utvikle seg, jeg kan bli ufør, den dyre klokken min kan bli stjålet, listen er strengt tatt uendelig. Likevel, må jeg ha en NFIF-forsikring?

For de som ikke er kjent med NFIFs idrettsforsikring finnes denne her (2014): http://www.friidrett.no/lisens/Documents/Fors%20bevis_vilk%C3%A5r_2014%20.pdf

Men så er det viktig å være klar over en ting, friidrettsforsikringen er ikke det eneste forsikringsproduktet som dekker hendelsene over, det gjør nemlig også en standard reiseforsikring. Forsikringsselskapene har blitt mer restriktive med å legge ut sine vilkår, men jeg fant i det minste Unisons vilkår, og de stemmer noenlunde overens med mine egne fra Europeiske, så de får duge som illustrasjon. Du finner Unisons vilkår her: https://www.unisonforsikring.no/Documents/Forsikringsvilkaar/Vilk%C3%A5r%20Reise.pdf

[DISCLAIMER: JEG ER IKKE OG HAR ALDRI VÆRT ANSATT I ET FORSIKRINGSSELSKAP, DERIMOT JOBBER JEG INNEN INDUSTRIFORSIKRING OG HAR LANG ERFARING MED Å LESE FORSIKRINGSVILKÅR. JEG ER IKKE KUNDE HOS UNISON FORSIKRING OG JEG HAR IKKE NOE PERSONLIG MOTIV FOR Å OPPGI UNISONS FORSIKRINGSVILKÅR UTOVER AT DE ER ALLMENT TILGJENGELIGE PÅ NETT, AT DE SER UT TIL Å HOLDE BRANSJESTANDARD OG DERMED ER EGNET SOM ILLUSTRASJON. DETTE ER IKKE PÅ NOEN MÅTE EN OPPFORDRING TIL Å TEGNE FORSIKRING HOS UNISON FORSIKRING.]

I sitt svar sier NFIF: " For denne aktive løperen, og alle andre mosjonister som deltar på flere mosjonsarrangement oppfordrer vi til medlemskap i en av våre 880 klubber, og kjøp av helårslisens til 375 kroner. Med denne lisensen kan man delta i alle arrangement i tilknytting til friidretten, og den medfører at løperen er idrettskadeforsikret på trening og konkurranser hele året."

Nettopp. men jeg er ikke interessert i å være medlem i en klubb, jeg har bare lyst til å løpe løp. Hvordan blir det med forsikring da? Vi leser idrettsforsikringens vilkår 2, 2. ledd: "For de som har løst engangslisens gjelder forsikringen for det løp/arrangement det er løst lisens for." Javeeeel.... Konsekvensen av dette må jo være ett eller annet?

Vi leser videre i forsikringsvilkårene. Fra vilkår 2.1 leser vi at i forbindelse med det relevante arrangmentet ("organisert idrettsutøvelse") dekker forsikringen "idrettsskade".

Hva er så en idrettsskade? Jo, en idrettsskade er definert som følger: "akutt skade på legemet som oppstår plutselig og uforutsett og som inntreffer i forsikringstiden i forbindelse med organisert idrettsutøvelse". Les dette nøye en gang til, det er fire ting som må være oppfylt, såkalt "kumulative vilkår":

• Akutt skade. Dette betyr at løper du med en påbegynt slitasjeskade så faller den i utgangspunktet utenfor, men det er et særvilkår i 4.3 som skiller mellom helårs- og enkeltlisens. Dette kommer vi tilbake til.
• Oppstår plutselig og uforutsett. Dette er en forsterkelse av vilkåret "akutt skade". Hvis du hadde forutsetning for å forstå at den akutte skaden kunne oppstå kan dekning bortfalle.
• Inntreffer i forsikringstiden. for engangslisensen er dette altså det aktuelle arrangment. Du kan per definisjon ikke få en idrettsskade på reise til eller opphold i forbindelse med arrangmentet (men se nedenfor om ulykkesskader).
• Inntreffer i forbindelse med organisert idrettsutøvelse. Dette er igjen en forsterkerkelse av vilkåret om "i forsikringstiden". Det vil vel ligge noe tolkningsrom akkurat her, men sannsynligheten er at forsikringstiden starter tidligst når du har hentet startnummer og har påbegynt oppvarming løpsdagen.

For å oppsummere hva som er  idrettsskade: En akutt skade som du ikke hadde noen forutsetning for å forstå skulle inntreffe. Forsikringen gjelder fra stratskudd til målgang. Intet mer, intet mindre.

Greit nok, vi antar (vent litt, må sjekke skadelisten min over....) at jeg snubler, faller og brekker armen under løpet. Det er godt innenfor forsikringsvilkårene, selv for engangslisens. Vilkår 3 i forsikringen setter opp en flott og lang liste over ting jeg (kanskje) kan få, men det gjelder å dobbeltsjekke tabellen i forsikringsbeviset (side 1). Her er det tydelig at det er et klart skille mellom engangslisens, og helårslisens, og selv helårslisensen skiller mellom grunnlisens og utvidet lisens.

Sannsynligheten for større komplikasjoner etter et armbrudd er ganske små, så her kommer forsikringen til sin fulle rett. Hva så hvis jeg hadde snublet som følge av svikt i leddbåndet i høyre ankel som jeg vet er svakt etter en brist for noen år siden? Tja, si det. Det er helt klart at belastningsskader ikke er dekket under engangslisensen, så la oss ta en tur ned i vilkårene igjen.

Det er nemlig et helt ubestridelig faktum at den jevne mosjonist har både den ene og den andre mangelen. De fleste er voksne mennekser med et mer eller mindre hardt liv bak seg. Det er overvektsproblemer, hjerteproblemer, slitasjeskader, listen er lang, og for veldig mange av disse tilfellene vil det innebære at forsikringen ikke gjelder.

• Belastningsskader og slitasjeskader er unntatt dekning for engangslisens, Vilkår 4.3
• Alt som strengt tatt medfører at kroppen takker for seg som følge av belastning av hjerte- og nervesystem er bare å glemme (Vilkår 4.4):
• Slagtilfelle - glem det
• Besvimelse (uansett årsak) - glem det
• "annen sykelig tilstand" inkludert hjerteinfarkt - glem det
• I tillegg nedsettes eller bortfaller dekning dersom sykdom (akutt, kronisk eller arvelig) har bidratt til skadetilfellet.
• Dersom du bruker medisiner og dette fremkaller skade - glem det (Vilkår 4.5)

 Med andre ord, alle som tror at idrettsforsikringen gir glitrende dekning ved idrettsarrangementer, bare glem det. De aller fleste alvorlige tilfeller man hører om - besvimelser, slag, hjerteinfarkt - alt dette er unntatt fra forsikringsdekning.

Det vi har snakket om så langt har vært definert som "idrettsskade" og er altså det som skjer under selve arrangementet. I tillegg har forsikringen noe den kaller "ulykkesskade". Dette er definert som

• Skade på legemet
• Forårsaket gjennom ytre fysisk hendelse
• I forsikringstiden i forbindelse med reise og opphold

Kort fortalt -  forsikringen omfatter skade på kroppen før og etter løpet, så sant dette er et "ulykkestilfelle". Helt hva et "ulykkestilfelle" er vites ikke, men man får anta at det er "plutselig og uforutsett" og som ikke er fremkalt av mosjonisten selv.

Men, dette var jo fint. Er det virkelig så enkelt? Nei, det er det ikke.... For reisevilkåret gjelder nemlig et enormt unntak. I realiteten, uansett hvordan du beveger deg - hvis du kan holde noen andre ansvarlige for skaden som har oppstått, så bortfaller dekning, da er du nemlig henvist til å kreve erstatning av dette vedkommende. Det er også viktig å merke seg at forsikringen kun gjelder direkte til arrangementet - du kan komme en uke før og reise tre dager etterpå, men hvis arrangmentet kombineres f.eks med en ferie er vi like langt.

Så kommer jo spørsmålet, hva med tingene mine? Hvis jeg teller klokke, sko og sokker har jeg normalt med meg utstyr som koster noen kroner. Det ville jo vært kjedelig om dette ble borte. Vilkårene viser med all tydelighet at utstyr ikke er dekket, kun skade på person, og da med store unntak.

Så dermed er jeg egentlig like langt. Lisensen skal gå til å dekke skader på min person, men med min historikk vil særdeles få skader bli dekket, og jeg trenger en separat forsikring for utstyr.

Et innspill var om ikke idrettsforsikringens behandlingsdekning var bedre enn under vanlige forsikringer. Svaret er nok at det er tilfellet. Er du først omfattet av forsikringen er nok behandlingsdekningen en av markedets beste. Mitt armbrudd ville for eksempel blitt tatt til øyeblikkelig behandling. Problemet ligger i at behandlingsdekningen først trer i kraft dersom det er et forsikringstilgellr, og som vi har sett, veien dit er lang og full av unntak.

Hva så med en standard reiseforsikring? Reiseforsikringen dekker som idrettsforsirkingen hele verden. Den dekker ektefelle og barn dersom de er med, og den dekker hele reisen, slik at mitt ferie-og-løp-konsept er uproblematisk.

Videre dekker resieforsikringen tingskade og personskade, hjemsendelse, sykehusopphold, rettshjelpsforsikring, ulykkesforsikring og ansvarsforsikring. Til og med økonomisk tap som følge av avbrutt reise dekkes.

Av mest interesse for en mosjonist er selvfølgelig den medisinske dekningen.Under reiseforsikringen omfattes en lang rekke lidelser. Bestemmelsene skiller ikke på om det er idrettsskader eller ikke, det eneste du ikke kan gjøre under en reiseforsikring er ekstremsport, dykking under en viss dybde og å dra på ekspedisjon. Når det er sagt, også reiseforsikringen har helt klare unntak for medisinke tilstander som var kjent før avreise, med et meget viktig unntak - reiseforsikringen dekker "akutt forverring av kronisk lidelse". Vilkår 5 i denne reiseforsikringen beskriver i detalj hva som er dekket og ikke.

Vilkårene vil selvfølgelig variere fra reiseforsikringsselskap til reiseforsikringsselskap, de jeg har funnet her er som poengtert over kun til illustrasjon.

Så, for å avslutte en relativt lang harang om forsikring, hva kan man egentlig konkludere med?

For en mosjonist er svaret egentlig veldig enkelt - den forsikringen du får gjennom en enkeltlisens dekker ikke ditt forsikringsbehov. Punktum. Ønsker du å sikre at du og utstyret ditt er forsikret fra du drar til du kommer tilbake finnes det ikke tvil, du trenger langt mer enn hva NFIF kan tilby.

Ønsker du å følge oppfordringen fra forbundet, melde deg inn i en klubb og kjøpe helårslisens, da blir det et regnestykke. Prisen på en helårs reiseforsikring vil være litt dyrere enn helårslisens + klubbmedlemskap, men ikke med så mye, og da blir det spørsmål om dekningsgrad. I tillegg kan du altså benytte reiseforsikringen også på normale fritidsreiser.

Hvis du mener alvor med idrettsforsikringen gir svaret seg selv - meld deg inn i en klubb, kjøp utvidet lisens, men da er det plutselig 700 i lisens + medlemsavgift til klubben + du må fortsatt forsikre utstyret ditt.

Jeg fikk også et innspill på yngre utøvere som må ha helårslisens. Siden dette i utgangspunktet ikke var temaet for innlegget tok jeg det ikke med, men før du anskaffer utvidet lisens til de unge håpefulle, sjekk hva ditt forsikringsselskap tilbyr av barneforsikring. Disse produktene pleier å dekke det meste, ha gode erstatningssummer, fornuftige premier og gunstige behandlings- og oppfølgingsplaner.

Oppfordringen min? Tenk deg veldig nøye om, tør du virkelig stole på at NFIF vet hva som er best for deg?