Oppdatert: Ferien er over - sykkelhaterene er tilbake

Fellesferien har vært fantastisk for sykkelpendlere i Oslo. Stort sett pent og varmt vær, lite folk, og (ikke minst) fravær av sykkelhatere i trafikken.

Mandag kunne man konstatere at mange var tilbake fra ferien, og i dag kunne påtreffes et par absolutte kronidioter i trafikken. 

Førstemann kom bakfra ved DFDS. Jeg hadde akkurat passert terminalen, en medsyklist og en gedigen vanndam da det plutselig var voldsom tuting  bak meg. Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønte hva det var. Riktignok lå jeg litt utenfor sykkelfeltet, men vi var på vei inn i rundkjøring med trafikkøy på venstre side og opphør av sykkelfelt noen meter lengre fremme. Jeg slapp selvfølgelig bilen forbi, men var litt usikker på hvorfor det var tutet. Jeg så bilen, en sølvgrå Passat fra Sika Norge (nor.sika.com), som stoppet i kø på rødt lys etter neste rundkjøring.

Jeg tenkte som så "jeg får vel spørre da". I det jeg kommer opp på siden av bilen spretter sjåføren ut, han må ha holdt øye med meg. Følgende samtale utspiller seg:

Bilist: DU LÅ FAEN MEG MIDT I OG SPERRET HELE JÆVLA VEIEN. 

Meg: Nei, jeg gjorde nok ikke det, dessuten lå jeg i veien for å unngåvanndammen og damen jeg akkurat syklet forbi. Jeg lurte egentlig på.....

Bilist (avbryter): DET VAR IKKE NOEN JÆVLA VANNDAM DER, IKKE KOM HER OG VÆR SÅ JÆVLA EPLEKJEKK. 

Meg: Nå er jeg strengt tatt ikke det, og dette var ganske unødvendig. Tenk deg heller litt om neste gang. 

Det skal bemerkes at denne passiaren foregår mens lyset er rødt, og de samme bilene som var foran meg er nå foran Passaten. Uansett om jeg hadde ligget på fortauet der det ble tutet ville han altså fortsatt stått i den samme køen. 

Jeg gidder ikke mer og sykler videre. Føreren hopper i bilen og freser avgårde. 

Helt til neste røde lys ved Operaen der jeg igjen sykler forbi. Samme gjentar seg mellom lys og rundkjøring. Og mellom rundkjøring og neste rundkjøring. Og rundkjøringen etter der. I det jeg sykler over gangbroen mot Middelalderparlen ser jeg at han står i kø inn mot Ekebergtunnelen. 

Det var veldig så mye jeg hindret med andre ord.


Oppdatering 02.08.2013: Jeg syklet samme rute i går, for jeg syntes det var litt rart at jeg til de grader skulle ha oversett et sykkelfelt. Ved nærmere ettersyn viser det seg at Akershusstranda kun har et fåtall meter med sykkelfelt. Fra innkjøringen til Vippetangen er det 5-6 oppmerkede parkeringsplasser i gaten. Deretter er det ingenting før borte ved svingen, og der først er det ca. 20 meter med utvisket sykkelfelt.

Jeg fikk ikke tatt noe bilde, men Google maps er egnet til illustrasjon. Bildet er tydeligvis ikke helt nytt, så jeg har lagt til forklaring.

I litt mer detalj er det altså dette området der det i dag er markert sykkelfelt.

So there you have it folks - 30 meter med sykkelfelt som leder inn til en rundkjøring med trafikkøy på venstre side - det var nok til at bilfører følte sin maskulinitet så til de grader truet av en syklist at det var nødvendig å tute først og skjelle meg ut etterpå.

PS - jeg har prøvd å spore eier av bilen, men denne er leaset av Volkswagen Møller Bilfinans i Oslo, så sporet stopper der. Siden det dermed er en firmabil er det vel ikke helt usannsynlig at det var en fra ledelsen i Sika Norge bak rattet. 

Neste kommer i Cecilie Thoresensvei på Lambertseter. Veien er god og bred med tydelige sykkelfelt på begge sider. Jeg ligger rett utenfor sykkelfeltet (faktisk satt jeg akkurat og tenkte over hendelsen i byen og betydningen av å være innenfor eller utenfor den stiplete linjen - forskjellen må utgjøre 30 cm eller noe deromkring, en størrelse av marginal betydning mao) og jeg satt ned og så på kranken min som var rett over linjen. Uansett, igjen tutes det. Det kommer trafikk både forfra og bakfra, men bilen som fyker forbi meg med Sørstatsterninger i bakruten fanger oppmerksomheten. Nok en gang tar jeg igjen en tuter (ganglyset ved ILAS for den som er lokalkjent) og titter litt spørrende inn i bilen. Gestikuleringen innenfra levner liten tvil om at jeg har å pelle meg inn i sykkelfeltet. 

Nå begynner jeg å bli såpass provosert at her kunne jeg tenke meg litt voksenopplæring. Bileføreren freser forbi, men jeg hiver meg på pedalene og tar ham igjen ved Lambertseter Senter. Han ignorerer meg ved rundkjøringen, og ved innsnevringen ved det gamle senteret prøver han regelrett å presse meg av veien. 

Han drar fra meg bortover Langbølgen, men jeg ser hvor han skal, og siden det (nesten) er min vei følger jeg etter. 

Ved vår lokale dagligvare slipper han av sin passasjer. (Vi ankommer med ca. 15 sekunders mellomrom, så nok en gang har bilisten blitt kraftig hindret.) Jeg triller  opp på siden, men da rygges det frenetisk, han skal ikke snakke med meg nei. Jeg får nå gestikulert slik at han ruller ned passasjervinduet, og igjen får jeg en god intellektuell samtale. 

Meg: Hei, jeg lurte på hvorfor du tutet på meg baki der?

Bilist (roper gjennom bilen fra førersiden): DET ER SÅNN SYKKELSTI, DU SKAL SYKLE DER. 

Meg: Nei, jeg må faktisk ikke det. 

Bilist: DU SKAL HOLDE DEG PÅ SYKKELSTIEN!!! ropes det mens han spinner ut av parkeringplassen. 

Jeg har en liten mistanke om at det at jeg tok ham igjen på sykkel truet hans bilisme-manndom på helt nye nivåer, men det gir det ikke rett til å være drittsekk for det. 

Uansett, konklusjonen er i det minste at ferien er over, sykkelhaterene er tilbake og kampanjen Del Veien har et godt stykke igjen.