Who died and made you king? Et betimelig spørsmål til NFIF

Fredag 18. oktober skrev jeg et innlegg (Er dette greit NFIF?) som en oppfølging av Frode Klevstuls innlegg Boycott Sentrumsløpet.

Noen dager senere står et intervju med Klevstul i Kondis.no Maner til boikott av lisensløp. Jeg stusset litt, for dette virket mye mildere i formen enn det som var publisert i Klevstuls innlegg. Dette følges opp av et motinnlegg samme dag fra NFIF der de imøtegår kritikken NIFIF med svar på lisenskritikken

Det viste seg at det hadde sin årsak at Klevstuls innlegg virket så dempet. I innlegget Call for boycott uncensored viser Klevstul hva han hadde godkjent for trykk hos kondis.no og hva kondis.no faktisk hadde trykket. Forskjellene er ikke store og iøynefallende, men nok til at budskapet endres fullstendig. I stedet for en flammende kritikk mot NFIF fremstår nå Klevstul som en småmisfornøyd mosjonist som synes det er så dyrt med disse lisenspengene.

Foreløpig siste kapittel kommer i Klevstuls innlegg Forbundet.

Det som slår meg i denne diskusjonen er hvordan NFIF oppnevner seg selv til konge og den som skal arrangere all friidrett, det være seg aktive løpere eller mosjonister. For de som husker saken rundt Holmestrand Maraton har dette vært forsøkt før. NFIF gikk hardt ut og ville stoppe løpet siden de mente at NFIF hadde eierskap til alle friidrettsarrangementer i Norge. Idrettsforbundet kom etter en tid med en pressemelding som var helt klinkende klar - NFIF kunne ikke kreve eierskap til frivillige arrangementer: Eierskap til arrangmenter

Det kna nå virke som om NFIF prøver en ny vri. De prøver seg ikke lenger på de frivillige arrangementene som ikke går gjennom klubb, men for alle arrangementer som går med klubb som arrangør, ja da SKAL alle deltagere løse lisens.

Hvis vi leser NFIFs tilsvar i Kondis (henvist over) blir følgende uttalt:

Overskuddet som kommer fra lisens skal i sin helhet gå til å styrke aktivitetstilbudet over hele landet. Det skal bli flere på kurs, det skal bli mer aktivitet for barn og unge, og arrangementene skal styrkes slik at tilbudet blir enda mer attraktivt. Forhåpentligvis vil det bidra til at enda flere får på seg løpeskoene og lever et aktivt liv. Noen mener sikkert fortsatt at det er feil at akkurat de skal bidra til dette, men vår oppgave som idrettsorganisasjon er å legge til rette for at alle bidrar der de kan, slik at vi sammen kan bli best mulig.

Dette ser jo flott og idealistisk ut, ikke sant? Men hvorfor skal det være mosjonistenes ansvar å bringe inn disse pengene?

Det NFIF i realiteten sier er at du SKAL melde deg inn i en klubb, ellers vil vi belaste deg på hvert eneste arrangement. Dette er nemlig løsningen NFIF har funnet. Hvis du melder deg inn i en klubb slipper du med helårslisens på 375,- og behøver ikke å betale enkeltlisens per løp.

Og dette er jo selvfølgelig fint, men ikke en løsning jeg er villig til å godta. En ting er at jeg får lavere lisens dersom jeg er medlem av en klubb, men det kommer jo tross alt noen kostnader på toppen av lisensen - lisen til NIF, medlemsavgift til klubben osv. Med lisensen til NFIF på toppen snakker vi fort 1,500 - 2,000 per år for å få lov til å ha denne berømmelige helårslisensen.

NFIF er selvfølgelig ikke dumme, og de er veldig flinke til å regne. Nok til å forstå at de færreste vil melde seg inn i en klubb for å få helårslisens. Dermed blir det engangslisens. Nå har riktignok maksimalsatsene blitt redusert, men dette endrer ikke prinsippet. Hvis vi tenker oss, nettopp, Sentrumsløpet, er lisensen satt til 40-50 kroner, litt avhengig av når du melder deg på. I år var det 7975 deltagere. La oss for diskusjonens skyld tenke oss en 50/50 splitt, der altså 4000 løpere ikke er tilknyttet en klubb. (Merk at jeg ikke aner om dette er en reell splitt, men brukes kun som illustrasjon.)  1800 deltagere er påmeldt per dags dato til en deltagerpris under 400, og dermed lisensavgift på 40,-. Med den samme 50/50 splitten har NFIF så langt tjent 40 * 900 = 36000 kroner. La oss anta at ytterligere 1800 vil melde seg på ut året. Det blir 36000 kroner til. Fra 1/1 2014 går startkontingenten opp til over 400,- noe som igjen gjør at lisensen kan økes fra 40 til 50 kroner. 10 kroner er kanskje ikke så mye, men hvis vi tenker oss at av de ca. 5000 resterende deltagerne (forutsetningen er altså  at halvparten av disse er altså ikke medlemmer av en idrettsklubb). Dette betyr altså en ytterligere inntjening på (50 * 2500) 125000. Dette bringer total ekstra inntjening for NFIF opp til 197000. Siden jeg ikke har kvalitetssikret tallene mine tillater jeg for et visst slingringsmonn, og realiteten blir da at NFIF får inn et sted mellom 150,000 og 200,000 i lisensinntekter.

Hvis vi gjør samme regnestykket med Oslo Maraton med sine 23453 deltagere (i 2013). I overkant av 17000 av disse løp 10 for Grete og halvmaraton, mens drøye 3000 løp helmaraton. Vi antar at de rundt 3000 som løp 3 KM, Barnas maraton og funksjonshemmede ikke er pålagt lisens. Dermed sitter vi igjen med 20000 løpere. Halvparten av disse er mosjonister og ikke tilknyttet en klubb. For enkelthets skyld deler vi dem i to like grupper, en gruppe betaler under 400 kroner på grunn av tidlig påmelding, mens den andre gruppen betaler over 400 kroner. Forskjellen er altså 40 eller 50 kroner i lisenspenger. 5000 løpere á 40 kr lisens = 200,000 kroner. 5000 løpere á 50 kr lisens = 250,000.

Plutselig har altså NFIF tjent rundt 600,000 kroner på to arrangementer. Ta det samme regnestykket på ethvert mosjonsløp som arrangeres av en idrettsklubb tilknyttet NFIF, og plutselig har NFIF tjent millionbeløp på personer de ikke representerer.

NFIF - vi har organisasjonsfrihet her i landet. Jeg MÅ ikke være medlem av NFIF, jeg MÅ heller ikke betale lisens til NFIF. Dere representerer ikke meg, og selv om dere har fine ambisjoner om hvorledes pengene skal brukes, så har jeg ikke noe ønske om å betale trenerutvikling gjennom mine mosjonsløp.

Mener dere at det er behov for å betale mer for trenerutvikling, da er den riktige måten å belaste deres medlemmer, ikke oss som ikke er medlemmer. Mener dere at arrangementet er blitt for dyrt og koster mer? Legg på deltageravgiften, men ikke som en skjult lisens.

Jeg tror det er viktig å få frem hovedpoenget - det er ikke kostnaden, men det at NFIF skal ha rett til å pålegge en lisensavgift på en deltager som ikke er medlem som er det vesentlige.

NFIF - who died and made you king?

Er dette greit NFIF?

I dag ble jeg gjort oppmerksom på et blogginnlegg skrevet av Frode Klevstul der det oppfordres til boikott av Sentrumsløpet (http://www.chronicles.no/2013/10/boycott-sentrumslpet-2014.html).

Jeg ble litt i stuss og tenkte"hvorfor det"? Så begynte jeg å lese.....

Kortversjonen er enkel: Der en klubb står som arrangør av et mosjonsløp skal det i tillegg til deltageravgift til klubben betales en lisens i til NFIF. For mer detaljer om lisens, se friidrettsforbundets sider: http://www.friidrett.no/nyheter/Sider/NFIF-st%C3%B8tter-OL-s%C3%B8knaden.aspx

Lisens i mosjonsarrangementer er i seg selv ikke noe nytt - dette gjennomføres i dag både for ski- og sykkelkonkurranser. Hensikten med lisensen er at utøveren skal være forsikret mot skader under arrangementet, slike skader vil normalt være unntatt fra ordinære private forsikringsordninger.

For ski og sykkel er dette forståelig. Risikoen for skader øker, det er dyrt utstyr osv osv. Men er det samme behovet tilstede under et løp, og er det egentlig forsikringsbehovet som motiverer lisensen?

På NFIFs sider kan vi lese. "Lisensordningen vil tilbakeføre en større sum til klubbene, kretsene får en kompensasjon og den vil også gi forbundet en solid fortjeneste."

Jaha, det virket jo ikke akkurat som dette hadde til hensikt å sikre noen utøvere. Det eneste jeg kan se er en hel masse dollartegn og et hyl etter profitt.

I referatet fra idrettstinget viser det seg at klubbene ikke har fått uttale seg. Oslo friidrettskrets ba om at saken skulle utsettes slik at klubbene fikk uttale seg. I sin visdom valgte tinget å nedstemme dette forslaget.

Det finnes et ord for dette NFIF, det er PAMPEVELDE, og det er ikke på noe som helst måte positivt.

Jeg ønsker å delta i og løpe løp, men ikke for enhver pris, og ihvertfall ikke så lenge formålet er å berike NFIF. Mener dere alvor med at klubbene trenger en bedre kompensasjon? Ja da kan dere jo alltids skru opp deltageravgiften. Det er legitimt at en klubb har økte kostnader, men kall en spade for en spade, ikke gjem det bak ordet "lisens".

Min oppfordring er klar - boikott mosjonsarrangementer i regi av NFIF, det er deltagerne som har makten. 

Litt småundring på en søndag

Jeg tenker på meg selv som en undrende sjel. Det betyr at det dukker opp noen små stemmer i hodet mitt. Ikke av den typen som foreskriver menn i hvite frakker store mengder lithium, men en liten undrende stemme som spør "men hvorfor er det sånn", litt som Rumpnissene fra Ronja Røverdatter

Dagens undrende stemme dreier seg om sykkelhatende bilister. Tror dere virkelig på all den eder og galle dere spyr ut? Det er så mange meningsløse kommentarer og synspunkter at man må jo lure litt.

På et sosialt medium i dag dukket det opp en gammel klassiker fra tidligere i år.

Og det er da jeg griper meg i å tenke at hvis vi har mange slike bilister, ja da er det stusslig med allmennkunnskapen rundt omkring.

Det som virker så gjennomgående er at sånne som misliker syklister så intenst svelger disse argumentene rå. Spør dem om de faktisk har slått opp og sjekket hva bestemmelsen eller referansen sier så blir de svar skyldig.

La oss for ordens skyld ta en titt på "Trafikkreglene" § 12.4. Med "Trafikkreglene" snakker vi altså om:

Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler)

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. av 21. mars 1986 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 2, § 4, § 6 og § 11. Fremmet av Samferdselsdepartementet. 
Endringer: Endret ved forskrifter 22 jan 1988 nr. 109, 29 nov 1991 nr. 762, 6 sep 1996 nr. 853, 6 mars 1998 nr. 181, 26 juni 1998 nr. 611, 2 feb 2001 nr. 101, 14 des 2001 nr. 1413, 28 feb 2003 nr. 238, 22 april 2005 nr. 348, 8 feb 2008 nr. 116, 29 feb 2008 nr. 197, 7 des 2012 nr. 1160, 24 mai 2013 nr. 521.

Så hva sier egentlig forskriftens § 12.4? Jo, kort og greit følgende:

4. Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse.

Noen som ser noe om en syklist? Ikke? Kanskje ikke så rart, for dette er jo en bestemmelse som dekker forbikjøring av ethvert kjøretøy forbi et hvilket som helst annet kjøretøy. Ja, den gjelder når en bil kjører forbi en syklist - når forbikjøringen er et faktum - men pålegger ingen plikt for syklister om ikke å sykle to i bredden. Interessant nok innebærer det faktisk også at en bil i sakte fart må vike hvis den tas igjen av en syklist i høy fart. Det var kanskje en tankevekker....?

Det som kanskje er mer interessant er de øvrige bestemmelsene i § 12. 

2. ledd oppstiller plikter for den som skal kjøre forbi. Det påligger en høy aktsomhetsnorm for den som kommer bakfra i høyere fart og skal kjøre forbi. Bestemmelsen lyder:

2. Før forbikjøring skal kjørende forvisse seg om at

a)	vegen er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning framover,

b)	den forankjørende ikke har gitt tegn om forbikjøring,

c)	ingen bakenforkjørende har begynt å kjøre forbi ham,

d)	det åpenbart lar seg gjøre å komme inn i trafikkstrømmen igjen uten å forstyrre den.

I Vegvesenets fortolkning av trafikkreglene finner vi følgende utdrag:

Det er altså uten tvil den som foretar forbikjøringen som har det største ansvaret.

Den siste interessante biten er § 12.3:

3. Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte.

Denne teksten ser jo relativt tilforlatelig ut. Inntil vi igjen konsulterer Vegvesenets fortolkning, merk spesielt avsnitt nr. to:

Og dermed er vi tilbake til undringen - hvordan kan bilister så til de grader misforstå trafikkreglene? Her er det jo helt klart at § 12 ikke pålegger syklistene en plikt til å sykle pent og pyntelig "single file" i veikanten, men faktisk for bilister å utvise ekstrem aktsomhet når de foretar forbikjøring av syklister.

Som det heter så pent - "now that's food for thought".....

Jeg blir så forbanna - støtte til Bård Aase

Det skjer ikke ofte, men av og til blir jeg forbanna, ja rent ut eitrende sinna. I dag er en sånn dag. Og det er ikke på egne vegne.

Tidligere i dag publiserte bt.no en filmsnutt av og et intervju med Bård Aase, en syklist fra Bergen (http://www.bt.no/nyheter/trafikk/Sykler-forbi-200-bilister-hver-dag-2955931.html#.Uh-zuFYaySM).

For de av oss som sykler til daglig var det et morsomt innslag - det viser med all tydelighet sykkelens overlegenhet i rushtrafikk.

Feilen bt.no gjorde var å åpne kommentarfeltet..... Når man ser på filmen kommer det et par situasjoner som sikkert kunne vært gjennomført bedre. 

Javel, jeg skal være med på at det er en viss risiko forbundet med disse, men hva skulle han ellers ha gjort? Javrl, det kunne vært smidigere, men det er absolutt ingenting ulovlig med håndteringen. Da kan man jo heller bite deg merke i diverse brudd på vikeplikten. 

Rabalderet fra bilistene vil ingen ende ta, risiko, villmann, farlig, ja det tar litt av.

Det er ikke mye jeg husker fra min konfirmasjonstid, men en ting sitter igjen, nemlig bibelsitatet "la den som er uten synd kaste den første sten". Så da, kjære bilister, har jeg en oppfordring, eller kanskje en utfordring: Hvem kan med hånden på hjertet si at "i dag kjørte jeg så feilfritt at en sensor fra biltilsynet ville gitt meg medalje"? Sjekket dødvinkler og speil før sving? Signaliserte 5 sekunder før manøver? Overholdt vikeplikten til enhver tid? Stoppet når lyset ble "drosjegrønt"?

Sånn er det nemlig for oss som sykler - vi skal alltid bli etterprøvd av en gjeng besserwissere som sitter inne i en bil.

Javel, så kanskje det ble syklet litt feil da. So what? Det er ikke akkurat som om bilister er feilfrie. For å ta et eget eksempel - i dag ble jeg nesten påkjørt fem ganger på vei til jobb. Det er i seg ganske imponerende. Hadde bilene (som uten unntak brøt vikeplikten, feilberegnet avstand og holdt på å måke meg ned i grøfta) truffet kan det godt være jeg hadde sluppet å gjøre så fryktelig mye mer i det hele tatt. Du ville kanskje fått en bulk.

Det å vise hensyn i trafikken er ikke nødvendigvis det samme som å gjøre det bilistene krever.

Tilbake til saken. Så hva er Bårds store feil? Slik jeg ser det, han fikk bilistene til å føle seg mindreverdige. Han skapte misunnelse. Han gjorde noe de andre ikke kunne. Og reaksjonen? Som sagt over - du skulle gjort ditt, du skulle gjort datt, du skaper så mange farlige situasjoner.

La det være helt klart, etterpåklokskap er en forbanna uting. Var du tilstede da det skjedde? Nei, ikke det? Da holder du f*** meg kjeft. Kameraet viser bare deler av sannheten. Du ser ikke hendene hans, blikket hans, du vet ikke hvilke vurderinger som er gjort. 

Før du kritiserer noen som sykler neste gang, tenk litt på at de sannsynligvis har langt bedre trafikkforståelse enn deg. For egen del har jeg hatt førerkort i 20 år og jeg sykler et par tusen kilometer i året, jeg tror jeg vet hva jeg snakker om.

Bård, all honnør til deg. Et par glipper, javisst, men man er ikke mer enn menneskelig, noe hatske bilister med hell kan ta til seg.  

Det ultimate lavterskeltilbud

Jeg tror de aller fleste kan enes om at mosjon er sunt. Allikevel er dette for mange et stort problem, av forskjellige årsaker. Noen har rett og slett medisinske problemer, og disse skal jeg ikke nevne med et ord annet enn å sende en stor oppfordring om å søke kyndig hjelp.

Nei, da er det heller denne andre gruppen jeg tenker på. De som er enige i at mosjon er viktig, men der terskelen for å komme seg ut er enorm. Argumentene er velkjente gjengangere, jeg har brukt dem selv også

• Det er milevidt utenfor komfortsonen å iføre seg treningsutstyr
• Jeg liker meg ikke på treningsstudio
• Alle andre er så mye bedre trent enn meg
• Treningsutstyr er dyrt
• Medlemskap på treningsenter er dyrt
• Det er vanskelig å komme i gang på egen hånd
• Jeg har ikke tid

Jeg tør ikke engang forsøke å fortelle deg hva som er rett og galt i nøyaktig din situasjon, men jeg kunne godt tenke meg å komme med noen innspill i forhold til argumentlisten over.

Jeg skjønner godt at treningsutstyr og treningssentre kan fremstå som fryktinngytende saker. Reklamene er overalt - unge veltrente mennesker i tette ettersittende klær, og skal man tro den samme reklamen er det kun hvis du ser slik ut at lykken er nådd. Trening i sal der du får glede av å dele svette med 30 andre mennesker. Redselen for det ukjente er enorm, jeg forstår deg så godt.

Skal jeg være helt ærlig (noe jeg prøver etter beste evne) sliter jeg intenst med treningssentre selv. Det koster penger, det tar tid, du må tilpasse deg noen andres timeplan, alt i alt kan man fremheve en del ulemper med et treningssenter. 

Kanskje det er da man skal stille seg spørsmålet - er dette faktisk noe for meg? Hvis du stopper å lese nå og tar dette som en oppfordring til å gå hjem og sløve, så tar du fryktelig feil. Poenget mitt er bare at det finnes faktisk noe for alle. Uansett form og fasong så finnes det et lavterskeltilbud der du bor.

For det første finnes det gå- og løpegrupper på alle nivåer. 

Tjukkasgjengen - et gå-fellesskap som legger vekt på det sosiale

Ekebergjoggen - en løpegruppe som har eksistert siden forrige løpebølge, men la deg ikke lure av ordet "jogg", her finnes nemlig både gå-grupper og løpe-grupper.

Runner's World løpegrupper - egentlig et prosjekt rettet mot Oslo maraton, men igjen må man ikke la seg lure av navnet. 4 forskjellige nivåer, plass til alle.

Jeg innser at disse er Oslo-spesifikke, men ta deg en titt rundt, jeg er helt sikker på at det finnes noe der du er.

For det andre, og hvis det ovenstående virker skummelt, det finnes flere alternativer. Visste du for eksempel at det finnes noe som heter Norges turmarsjforbund? Her finner du egentlig det beste av alle verdener. Det er et felles arrangement. Du kan velge å gå alene eller sammen med andre. Det eneste du trenger er fornuftig skotøy og en vannflaske. Når og hvor? Vel, du kan jo alltids sjekke terminlisten.

Jaså, du har ikke tid akkurat den dagen det arrangeres marsj? Nei, men du skjønner, det er ikke noe problem, turmarsjforbundet har nemlig lagt ut faste løyper som du kan gå når det passer deg. Såkalte permanente løyper (her: fra Oslo) ligger ute store deler av året.

Hva gjorde jeg denne helgen? Jeg gikk på tur. Med barna. Og noen hyggelige naboer (som var de som kom med forslaget). En strålende dag i skogen der til og med 9-åringen kom seg gjennom 20 km. Om det gikk fort? Nei, ikke i det hele tatt, og ikke var det viktig heller.

Så vær så snill, ikke si at du ikke kan, eller ikke har tid, eller ikke får til, eller at det er for dyrt. Tør å gå litt i deg selv, så tror jeg raskt du vil finne at mulighetene ligger der, du må bare ville.

Heikki (valg)flesker til

Som flere sikkert har fått med seg har Heikki Holmås servert årets valgflesk til Oslos syklister.

Heikki har sett seg grundig lei av at sykkelfeltene der han bor er i dårlig stand, og det vil han gjøre noe med gjennom en ny "synliggjøringskampanje" kalt #mittsykkelfelt. Ikke bare det, han forplikter faktisk Oslo SV til å løse Oslos sykkelproblemer i løpet av fire år. Og det er jo fint.

La oss nå se litt nærmere på det hele - er dette luftslott eller gjennomførbart?

Først tar vi Heikkis frustrasjon 

Her har vi altså en rikspolitiker som gjerne vil gjøre litt på lokalnivå. "Vi" skal altså lage Oslo til en sykkelby ved å knipse noen bilder og publisere på Twitter og Instagram, gjerne med e-postkopi til Heikki selv.

Jeg er fullstendig enig i utgangspunktet - mange er redde for å sykle i trafikken. Min bedre halvdel er en av dem, veldig glad i å sykle, men tar kollektivt til jobb på grunn av traseen. Det er ingen tvil om at mangel på sykkeltilrettelegging er et vesentlig punkt. 

Mitt første spørsmål er - Heikki, du vet at det har  foregått litt av hvert på Twitter og Instagram i en årrekke der tilstanden (eller mangel på sådan) har vært dokumentert, ikke sant? Jeg foreslår for eksempel en rask sjekk på hashtaggene #sykkel, #feilparkering, feeden til @bymiljoetaten, @oslosykkel og @SLF_Oslo, samt de utallige syklister som publiserer bilder og videoer hver eneste dag. Bare i dag tror jeg at jeg telte 20-30 bilder, og det er jo bare min lille krets. Dette bør gi en liten indikasjon på hvordan virkeligheten er i dag, det trenges ikke et nytt prosjekt for å kartlegge problemene.

Vi går videre, hva er det Heikki egentlig lover? Han presenterer fem punkter, la oss se på dem enkeltvis.

Ja, her er vi helt klart enige Heikki. Dette er det som må til. Får man spørre hvordan du har tenkt å løse det? Selv om dette selvfølgelig ville være flott er det, bokstavelig talt, et stykke vei å gå før vi er her. Den mest drastiske, men samtidig enkleste løsningen? Ha baller nok til å stenge Oslo sentrum for biltrafikk. Det fungerer utmerket i København, hvorfor skulle det ikke fungere her? Uansett, det er mitt synspunkt. Få høre nå, hva er løsningen?

Vi går videre til neste punkt. 

Nå er det nesten så det blir halleluja-stemning her. Får du til dette, da kommer jeg for evig og alltid til å stemme på ditt parti. Sannsynligheten for at du får det til anslår jeg imidlertid til å være så liten at jeg ikke ser dette som noen umiddelbar risiko, for å si det slik.

Moving on.....

Nettopp. Igjen et veldig flott forslag. Igjen er jeg spent på den praktiske gjennomføringen og ikke minst finansiering. Synes det er litt fascinerende at SV plutselig er et parti som går i bresjen for mer overvåkning av borgerne, men kanskje dett er et tilfelle av "målet helliger middelet"?

Neste punkt er det snert i

Jeg bare lurer på, som Osloborger synes jeg jo selvfølgelig dette er fint, men jeg mistenker jo at det sykler mennesker på sånne desentraliserte plasser som Bergen, Trondheim og Stavanger. Ja faktisk tror jeg det sykler mennesker selv der det bare er et tettsted rundt omkring i vårt vidstrakte land. De trenger ikke tilrettelegging? Alt er på stell? Jeg mener, tross alt, det er du som er statsråd og rikspolitiker - det virker ikke det minste pussig at set bare er Oslo som skal prioriteres når det ikke engang er kommunevalg? Bare lurer altså.

Og så kommer vi til siste punkt 

Igjen er det Oslo som har fokus. Du har fått med deg at vi går til urnene for valg til nasjonalforsamling og ikke fylke- og kommunestyrer, ikke sant?

Jeg beklager å si det Heikki Holmås, men her leser jeg en dårlig kombo av ansvarsfraskrivelse og lokalpolitikk.

For det første, du er statsråd, du vet, sånne som skal sørge for hele landet. Den eneste konklusjonen som går an å trekke ut av dette initiativet er at det kun er Oslo som har problemer for sykkel. Hvorfor er ellers ikke andre steder nevnt? De av dere som leser dette som kommer fra andre plasser i landet må jo gjerne bidra med utfyllende kommentarer. 

For det andre, hvorfor kommer dette initiativet nå? Du har sittet på taburetten siden 23. mars i fjor, ikke kom her og si at dette var noe du først ble oppmerksom på i forrige uke, da er du så fall mer sneversynt enn jeg trodde du var. Hvis dette er slik en hjertesak, hvorfor har ikke du, eller Oslo SV som tross alt skal gjennomføre dine lovnader, kommet opp med dette før? I det store og det hele, hvor var  SV da sykkelkrigdebatten i Oslo herjet som verst?

Og for det tredje, du vet utmerket godt at dette ikke er gjennomførbart. Mye kan gjøres lokalt, javisst, men flere av dine tiltak krever nye lovvedtak, og hvorfor har ikke da regjeringen som har styrt dette landet i 8 år gjort en tøddel for å endre lovene? Vi har kun sett gimmick-løsninger som i Trondheim med innføring av røde sykkelfelt som "har både praktisk verdi og sterk symbolverdi ved at de markerer syklistenes posisjon i bybildet og rettigheter i trafikken", men som altså rettslig sett faktisk ikke er sykkelfelt.

Forresten, du sier at SV "vil jobbe for" at hovedsykkelveinettet i Oslo blir ferdig utbygget innen fire år. Tenkte jeg skulle gi deg en liten nøtt:

Her er et bilde fra Kongsveien oppover, tatt i ettermiddag. 

Som du ser er det rimelig smalt, på alle måter. Veien er under 6 meter bred. Fartsgrensen er 50 km/t. Nedover er det ikke sykkelfelt, oppover er fortauet ca 1,5 m, hvilket betyr at møter du noen på fortauet må du ut i veien. Du ser de kjeglene foran syklisten? Der er det et hull rett ut i løse luften, for her er utskjæringen av Ekebergskrenten. Her sykler jeg hver dag, det er en del av det fantastiske hovedsykkelveinettet. Du ønsket utfordringer, var det ikke så? Lykke til med å løse denne på fire år. 

Nei du Heikki, det er en stund siden jeg sluttet å tro på tannfeen. Du har rett og slett ikke sjans. Selv om intensjonene er aldri så bra, så kreves det nok litt mer realisme. Kom tilbake med noe man kan tro på, samt løsningsforslag, så kan vi snakke sammen da. I mellomtiden kan du jo alltids tenke over om det finnes andre steder enn Oslo som kunne a godt av litt sykkelprioritering også. 

At de tør!

Med logistikk-uke fra helvete har jeg vært nødt til å parkere sykkelen noen dager og sette meg bak rattet. Ikke akkurat en drømmesituasjon, men siden det er av begrenset varighet lider jeg meg gjennom det.

Uansett, i dag gikk turen blant annet opp Pilestredet til Bislett, over til Kirkeveien og ned til Skøyen. Jeg skal komme tilbake til Kirkeveien om litt, men først en liten digresjon fra Pilestredet:

Jeg kommer gjennom lyskrysset St. Olavsgate/Pilestredet og fortsetter opp Pilestredet. Nedover kommer det et par syklister på bysykler, da plutselig noe som minner mistenkelig om denne situasjonen skjer:

Syklist nr. 2 som kommer mot meg hekter tydeligvis i ett eller annet og slår kollbøtte med innlagt C-moment sammen med sykkelen. Jeg har gått over styret et par ganger selv, og hver gang blir jeg forundret over at ikke noen spør hvordan det gikk. I det jeg ser damen volte over styret, hun i en retning, sykkel en annen og briller en tredje slenger jeg på nødblink, ber den lille passasjeren i baksetet om å forholde seg i ro og løper over veien. Fremdeles er det ingen andre som har stoppet. Heldigvis går det bra. Hun har slått seg litt, men er like hel og klar for å sykle videre. Fortsatt har ingen stoppet.

Folkens, det er ikke greit å bare kjøre videre når det er et trafikkuhell, det være seg stort eller lite.

Vegtrafikkloven er klinkende klar, uavhengig av om du er en del av uhellet eller ikke, og uavhengig av om du har skyld i uhellet eller ikke - DU PLIKTER Å STOPPE OG SJEKKE!!!

Etter å ha avlevert baksetepassasjeren på Bislett kjørte jeg over Fagerborg og ut i Kirkeveien. Sykkelfeltet i Kirkeveien har jo vært gjenstand for heftig debatt tidligere i år, og det hele startet med syklisten bak twitterkontoen @styrestem som nesten ble påkjørt av en taxi på vei ned til Majorstuen. Vi tar en oppfriskning for dem som måtte ha glemt det hele:

Jeg kommer på Kirkeveien ved Suhmsgate. Foran meg ligger en syklist. Prøver jeg å kjøre forbi? Nei selvsagt ikke. Syklisten holder ca. 40 (+/-), men jeg vet jo allerede her at syklisten vil ha vesentlig bedre fremkommelighet enn meg når vi kommer til Majorstukrysset, så å skulle kjøre forbi noen de få meterne ned der blir bare tull. I tillegg er sykkelfeltene trange, smale og uoversiktlige, så jeg velger heller å ligge bak for å gi god flyt.

Nede ved lyskrysset skjer akkurat det jeg regnet med. Syklisten manøvrerer smidig mellom alle bilene og er nede ved Frognerparken før jeg er ute av krysset. Her er det flere syklister, og hvis noen hadde sett meg utenfra må det hele ha fortonet seg rimelig lattermildt der jeg prøver å holde oversikt over hvor syklistene befinner seg. Jeg sitter som på nåler og lar blikket gli konstant mellom bilens speil og dødvinkler. På en noenlunde moderne familiebil er dette ingen liten utfordring. Store sikkerhetsstolper gjør at det er vanskelig å få oversikt. Jeg strekker hals og vrir nakken, alt for å være sikker på at det ikke er noen jeg har oversett.

Det løsner nede ved rundkjøringen, og nedover Halvdan Svartes gate ser jeg den samme syklisten foran meg. Han har altså brukt kortere tid og hatt mye mindre stress enn meg. 

Nuvel, hva har altså dette med overskriften å gjøre? Har du lest hele innlegget så tenker du kanskje at jeg snakker om sykling som risikosport? Men nei, jeg gjør ikke det. Jeg snakker om bilkjøring som risikosport. Skal du være en trygg og god sjåfør kreves det helt enormt med oppmerksomhet når du kjører i sentrum. Du må hele tiden være oppmerksom på hva som foregår rundt deg, og det er nå engang sånn at bilisten er den som må ta mest hensyn.

Stresset jeg opplevde etter en liten tur i morges er noe jeg ikke ønsker å utsette meg selv for mer enn jeg må. Jeg gleder meg til uken er over og jeg kan sette meg på sykkelsetet igjen.