Collateral damage - en beklagelse til klubbene

Debatten rundt friidrettsforbundets pålagte lisens har fått mange navn; mosjonsranet og lisenskrigen er to av dem. Dessverre er det slik at en "krig" alltid har uskyldige ofre, eller "collateral damage" som det heter så fint på engelsk.

Jeg har skrevet flere innlegg om temaet, og for enkelhets skyld har jeg samlet innleggene her "for easy reference" (i kronologisk rekkefølge, eldst til nyest):

 - Er dette greit NFIF?

- Who died and made you king - et betimelig spørsmål til NFIF

- Lisens igjen - forsikringsbehovet

- Mosjonistlisens - vet klubbene hva som skjer?

Idrettslaget BUL skriver i dag på kondis.no at Sentrusmløpet er gal skyteskive for boikott. Jeg kunne ikke vært mer enig.

En ting må være helt klart, mosjonister liker klubbene. Vi setter enorm pris på jobben dere gjør, at dere arrangerer løp, at dere er der for barna våre, arrangerer sommerskoler, bare for å nevne noe.

Dessverre er det slik at NFIF har vedtatt at de skal gjennomføre denne lisensen. Den eneste måten å svare på et slikt vedtak er å boikotte arrangementer i NFIF-regi og heller prioritere arrangementer utenfor forbundet.

Konsekvensen av dette er å ikke løpe NFIF-mosjonsløp. Dette gjør at klubbene blir skadelidende, og jeg skulle ønske det fantes et annet alternativ, men slik jeg ser det finnes det ingen andre muligheter. En fattig trøst BUL, men jeg diskriminerer ingen og boikotter samtlige arrangementer i NFIF-regi.

Hva man kan håpe på er at klubbene ser konturene av hva som kan bli konsekvensen. Hva man kan håpe dette igjen fører til er at klubbene opponerer mot eget forbund. Den eneste som tjener på ordningen er forbundet, alle andre er tapere.

Alt vi ønsker er å få lov til å løpe på vår egen fritid, men vi finner oss ikke i hva som helst. Til klubbene - hva vil dere ha oss som? Medspillere eller motspillere?

Er dette greit NFIF?

I dag ble jeg gjort oppmerksom på et blogginnlegg skrevet av Frode Klevstul der det oppfordres til boikott av Sentrumsløpet (http://www.chronicles.no/2013/10/boycott-sentrumslpet-2014.html).

Jeg ble litt i stuss og tenkte"hvorfor det"? Så begynte jeg å lese.....

Kortversjonen er enkel: Der en klubb står som arrangør av et mosjonsløp skal det i tillegg til deltageravgift til klubben betales en lisens i til NFIF. For mer detaljer om lisens, se friidrettsforbundets sider: http://www.friidrett.no/nyheter/Sider/NFIF-st%C3%B8tter-OL-s%C3%B8knaden.aspx

Lisens i mosjonsarrangementer er i seg selv ikke noe nytt - dette gjennomføres i dag både for ski- og sykkelkonkurranser. Hensikten med lisensen er at utøveren skal være forsikret mot skader under arrangementet, slike skader vil normalt være unntatt fra ordinære private forsikringsordninger.

For ski og sykkel er dette forståelig. Risikoen for skader øker, det er dyrt utstyr osv osv. Men er det samme behovet tilstede under et løp, og er det egentlig forsikringsbehovet som motiverer lisensen?

På NFIFs sider kan vi lese. "Lisensordningen vil tilbakeføre en større sum til klubbene, kretsene får en kompensasjon og den vil også gi forbundet en solid fortjeneste."

Jaha, det virket jo ikke akkurat som dette hadde til hensikt å sikre noen utøvere. Det eneste jeg kan se er en hel masse dollartegn og et hyl etter profitt.

I referatet fra idrettstinget viser det seg at klubbene ikke har fått uttale seg. Oslo friidrettskrets ba om at saken skulle utsettes slik at klubbene fikk uttale seg. I sin visdom valgte tinget å nedstemme dette forslaget.

Det finnes et ord for dette NFIF, det er PAMPEVELDE, og det er ikke på noe som helst måte positivt.

Jeg ønsker å delta i og løpe løp, men ikke for enhver pris, og ihvertfall ikke så lenge formålet er å berike NFIF. Mener dere alvor med at klubbene trenger en bedre kompensasjon? Ja da kan dere jo alltids skru opp deltageravgiften. Det er legitimt at en klubb har økte kostnader, men kall en spade for en spade, ikke gjem det bak ordet "lisens".

Min oppfordring er klar - boikott mosjonsarrangementer i regi av NFIF, det er deltagerne som har makten. 

Det ultimate lavterskeltilbud

Jeg tror de aller fleste kan enes om at mosjon er sunt. Allikevel er dette for mange et stort problem, av forskjellige årsaker. Noen har rett og slett medisinske problemer, og disse skal jeg ikke nevne med et ord annet enn å sende en stor oppfordring om å søke kyndig hjelp.

Nei, da er det heller denne andre gruppen jeg tenker på. De som er enige i at mosjon er viktig, men der terskelen for å komme seg ut er enorm. Argumentene er velkjente gjengangere, jeg har brukt dem selv også

• Det er milevidt utenfor komfortsonen å iføre seg treningsutstyr
• Jeg liker meg ikke på treningsstudio
• Alle andre er så mye bedre trent enn meg
• Treningsutstyr er dyrt
• Medlemskap på treningsenter er dyrt
• Det er vanskelig å komme i gang på egen hånd
• Jeg har ikke tid

Jeg tør ikke engang forsøke å fortelle deg hva som er rett og galt i nøyaktig din situasjon, men jeg kunne godt tenke meg å komme med noen innspill i forhold til argumentlisten over.

Jeg skjønner godt at treningsutstyr og treningssentre kan fremstå som fryktinngytende saker. Reklamene er overalt - unge veltrente mennesker i tette ettersittende klær, og skal man tro den samme reklamen er det kun hvis du ser slik ut at lykken er nådd. Trening i sal der du får glede av å dele svette med 30 andre mennesker. Redselen for det ukjente er enorm, jeg forstår deg så godt.

Skal jeg være helt ærlig (noe jeg prøver etter beste evne) sliter jeg intenst med treningssentre selv. Det koster penger, det tar tid, du må tilpasse deg noen andres timeplan, alt i alt kan man fremheve en del ulemper med et treningssenter. 

Kanskje det er da man skal stille seg spørsmålet - er dette faktisk noe for meg? Hvis du stopper å lese nå og tar dette som en oppfordring til å gå hjem og sløve, så tar du fryktelig feil. Poenget mitt er bare at det finnes faktisk noe for alle. Uansett form og fasong så finnes det et lavterskeltilbud der du bor.

For det første finnes det gå- og løpegrupper på alle nivåer. 

Tjukkasgjengen - et gå-fellesskap som legger vekt på det sosiale

Ekebergjoggen - en løpegruppe som har eksistert siden forrige løpebølge, men la deg ikke lure av ordet "jogg", her finnes nemlig både gå-grupper og løpe-grupper.

Runner's World løpegrupper - egentlig et prosjekt rettet mot Oslo maraton, men igjen må man ikke la seg lure av navnet. 4 forskjellige nivåer, plass til alle.

Jeg innser at disse er Oslo-spesifikke, men ta deg en titt rundt, jeg er helt sikker på at det finnes noe der du er.

For det andre, og hvis det ovenstående virker skummelt, det finnes flere alternativer. Visste du for eksempel at det finnes noe som heter Norges turmarsjforbund? Her finner du egentlig det beste av alle verdener. Det er et felles arrangement. Du kan velge å gå alene eller sammen med andre. Det eneste du trenger er fornuftig skotøy og en vannflaske. Når og hvor? Vel, du kan jo alltids sjekke terminlisten.

Jaså, du har ikke tid akkurat den dagen det arrangeres marsj? Nei, men du skjønner, det er ikke noe problem, turmarsjforbundet har nemlig lagt ut faste løyper som du kan gå når det passer deg. Såkalte permanente løyper (her: fra Oslo) ligger ute store deler av året.

Hva gjorde jeg denne helgen? Jeg gikk på tur. Med barna. Og noen hyggelige naboer (som var de som kom med forslaget). En strålende dag i skogen der til og med 9-åringen kom seg gjennom 20 km. Om det gikk fort? Nei, ikke i det hele tatt, og ikke var det viktig heller.

Så vær så snill, ikke si at du ikke kan, eller ikke har tid, eller ikke får til, eller at det er for dyrt. Tør å gå litt i deg selv, så tror jeg raskt du vil finne at mulighetene ligger der, du må bare ville.