Jeg blir så forbanna - støtte til Bård Aase

Det skjer ikke ofte, men av og til blir jeg forbanna, ja rent ut eitrende sinna. I dag er en sånn dag. Og det er ikke på egne vegne.

Tidligere i dag publiserte bt.no en filmsnutt av og et intervju med Bård Aase, en syklist fra Bergen (http://www.bt.no/nyheter/trafikk/Sykler-forbi-200-bilister-hver-dag-2955931.html#.Uh-zuFYaySM).

For de av oss som sykler til daglig var det et morsomt innslag - det viser med all tydelighet sykkelens overlegenhet i rushtrafikk.

Feilen bt.no gjorde var å åpne kommentarfeltet..... Når man ser på filmen kommer det et par situasjoner som sikkert kunne vært gjennomført bedre. 

Javel, jeg skal være med på at det er en viss risiko forbundet med disse, men hva skulle han ellers ha gjort? Javrl, det kunne vært smidigere, men det er absolutt ingenting ulovlig med håndteringen. Da kan man jo heller bite deg merke i diverse brudd på vikeplikten. 

Rabalderet fra bilistene vil ingen ende ta, risiko, villmann, farlig, ja det tar litt av.

Det er ikke mye jeg husker fra min konfirmasjonstid, men en ting sitter igjen, nemlig bibelsitatet "la den som er uten synd kaste den første sten". Så da, kjære bilister, har jeg en oppfordring, eller kanskje en utfordring: Hvem kan med hånden på hjertet si at "i dag kjørte jeg så feilfritt at en sensor fra biltilsynet ville gitt meg medalje"? Sjekket dødvinkler og speil før sving? Signaliserte 5 sekunder før manøver? Overholdt vikeplikten til enhver tid? Stoppet når lyset ble "drosjegrønt"?

Sånn er det nemlig for oss som sykler - vi skal alltid bli etterprøvd av en gjeng besserwissere som sitter inne i en bil.

Javel, så kanskje det ble syklet litt feil da. So what? Det er ikke akkurat som om bilister er feilfrie. For å ta et eget eksempel - i dag ble jeg nesten påkjørt fem ganger på vei til jobb. Det er i seg ganske imponerende. Hadde bilene (som uten unntak brøt vikeplikten, feilberegnet avstand og holdt på å måke meg ned i grøfta) truffet kan det godt være jeg hadde sluppet å gjøre så fryktelig mye mer i det hele tatt. Du ville kanskje fått en bulk.

Det å vise hensyn i trafikken er ikke nødvendigvis det samme som å gjøre det bilistene krever.

Tilbake til saken. Så hva er Bårds store feil? Slik jeg ser det, han fikk bilistene til å føle seg mindreverdige. Han skapte misunnelse. Han gjorde noe de andre ikke kunne. Og reaksjonen? Som sagt over - du skulle gjort ditt, du skulle gjort datt, du skaper så mange farlige situasjoner.

La det være helt klart, etterpåklokskap er en forbanna uting. Var du tilstede da det skjedde? Nei, ikke det? Da holder du f*** meg kjeft. Kameraet viser bare deler av sannheten. Du ser ikke hendene hans, blikket hans, du vet ikke hvilke vurderinger som er gjort. 

Før du kritiserer noen som sykler neste gang, tenk litt på at de sannsynligvis har langt bedre trafikkforståelse enn deg. For egen del har jeg hatt førerkort i 20 år og jeg sykler et par tusen kilometer i året, jeg tror jeg vet hva jeg snakker om.

Bård, all honnør til deg. Et par glipper, javisst, men man er ikke mer enn menneskelig, noe hatske bilister med hell kan ta til seg.  

Oppdatert: Ferien er over - sykkelhaterene er tilbake

Fellesferien har vært fantastisk for sykkelpendlere i Oslo. Stort sett pent og varmt vær, lite folk, og (ikke minst) fravær av sykkelhatere i trafikken.

Mandag kunne man konstatere at mange var tilbake fra ferien, og i dag kunne påtreffes et par absolutte kronidioter i trafikken. 

Førstemann kom bakfra ved DFDS. Jeg hadde akkurat passert terminalen, en medsyklist og en gedigen vanndam da det plutselig var voldsom tuting  bak meg. Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønte hva det var. Riktignok lå jeg litt utenfor sykkelfeltet, men vi var på vei inn i rundkjøring med trafikkøy på venstre side og opphør av sykkelfelt noen meter lengre fremme. Jeg slapp selvfølgelig bilen forbi, men var litt usikker på hvorfor det var tutet. Jeg så bilen, en sølvgrå Passat fra Sika Norge (nor.sika.com), som stoppet i kø på rødt lys etter neste rundkjøring.

Jeg tenkte som så "jeg får vel spørre da". I det jeg kommer opp på siden av bilen spretter sjåføren ut, han må ha holdt øye med meg. Følgende samtale utspiller seg:

Bilist: DU LÅ FAEN MEG MIDT I OG SPERRET HELE JÆVLA VEIEN. 

Meg: Nei, jeg gjorde nok ikke det, dessuten lå jeg i veien for å unngåvanndammen og damen jeg akkurat syklet forbi. Jeg lurte egentlig på.....

Bilist (avbryter): DET VAR IKKE NOEN JÆVLA VANNDAM DER, IKKE KOM HER OG VÆR SÅ JÆVLA EPLEKJEKK. 

Meg: Nå er jeg strengt tatt ikke det, og dette var ganske unødvendig. Tenk deg heller litt om neste gang. 

Det skal bemerkes at denne passiaren foregår mens lyset er rødt, og de samme bilene som var foran meg er nå foran Passaten. Uansett om jeg hadde ligget på fortauet der det ble tutet ville han altså fortsatt stått i den samme køen. 

Jeg gidder ikke mer og sykler videre. Føreren hopper i bilen og freser avgårde. 

Helt til neste røde lys ved Operaen der jeg igjen sykler forbi. Samme gjentar seg mellom lys og rundkjøring. Og mellom rundkjøring og neste rundkjøring. Og rundkjøringen etter der. I det jeg sykler over gangbroen mot Middelalderparlen ser jeg at han står i kø inn mot Ekebergtunnelen. 

Det var veldig så mye jeg hindret med andre ord.


Oppdatering 02.08.2013: Jeg syklet samme rute i går, for jeg syntes det var litt rart at jeg til de grader skulle ha oversett et sykkelfelt. Ved nærmere ettersyn viser det seg at Akershusstranda kun har et fåtall meter med sykkelfelt. Fra innkjøringen til Vippetangen er det 5-6 oppmerkede parkeringsplasser i gaten. Deretter er det ingenting før borte ved svingen, og der først er det ca. 20 meter med utvisket sykkelfelt.

Jeg fikk ikke tatt noe bilde, men Google maps er egnet til illustrasjon. Bildet er tydeligvis ikke helt nytt, så jeg har lagt til forklaring.

I litt mer detalj er det altså dette området der det i dag er markert sykkelfelt.

So there you have it folks - 30 meter med sykkelfelt som leder inn til en rundkjøring med trafikkøy på venstre side - det var nok til at bilfører følte sin maskulinitet så til de grader truet av en syklist at det var nødvendig å tute først og skjelle meg ut etterpå.

PS - jeg har prøvd å spore eier av bilen, men denne er leaset av Volkswagen Møller Bilfinans i Oslo, så sporet stopper der. Siden det dermed er en firmabil er det vel ikke helt usannsynlig at det var en fra ledelsen i Sika Norge bak rattet. 

Neste kommer i Cecilie Thoresensvei på Lambertseter. Veien er god og bred med tydelige sykkelfelt på begge sider. Jeg ligger rett utenfor sykkelfeltet (faktisk satt jeg akkurat og tenkte over hendelsen i byen og betydningen av å være innenfor eller utenfor den stiplete linjen - forskjellen må utgjøre 30 cm eller noe deromkring, en størrelse av marginal betydning mao) og jeg satt ned og så på kranken min som var rett over linjen. Uansett, igjen tutes det. Det kommer trafikk både forfra og bakfra, men bilen som fyker forbi meg med Sørstatsterninger i bakruten fanger oppmerksomheten. Nok en gang tar jeg igjen en tuter (ganglyset ved ILAS for den som er lokalkjent) og titter litt spørrende inn i bilen. Gestikuleringen innenfra levner liten tvil om at jeg har å pelle meg inn i sykkelfeltet. 

Nå begynner jeg å bli såpass provosert at her kunne jeg tenke meg litt voksenopplæring. Bileføreren freser forbi, men jeg hiver meg på pedalene og tar ham igjen ved Lambertseter Senter. Han ignorerer meg ved rundkjøringen, og ved innsnevringen ved det gamle senteret prøver han regelrett å presse meg av veien. 

Han drar fra meg bortover Langbølgen, men jeg ser hvor han skal, og siden det (nesten) er min vei følger jeg etter. 

Ved vår lokale dagligvare slipper han av sin passasjer. (Vi ankommer med ca. 15 sekunders mellomrom, så nok en gang har bilisten blitt kraftig hindret.) Jeg triller  opp på siden, men da rygges det frenetisk, han skal ikke snakke med meg nei. Jeg får nå gestikulert slik at han ruller ned passasjervinduet, og igjen får jeg en god intellektuell samtale. 

Meg: Hei, jeg lurte på hvorfor du tutet på meg baki der?

Bilist (roper gjennom bilen fra førersiden): DET ER SÅNN SYKKELSTI, DU SKAL SYKLE DER. 

Meg: Nei, jeg må faktisk ikke det. 

Bilist: DU SKAL HOLDE DEG PÅ SYKKELSTIEN!!! ropes det mens han spinner ut av parkeringplassen. 

Jeg har en liten mistanke om at det at jeg tok ham igjen på sykkel truet hans bilisme-manndom på helt nye nivåer, men det gir det ikke rett til å være drittsekk for det. 

Uansett, konklusjonen er i det minste at ferien er over, sykkelhaterene er tilbake og kampanjen Del Veien har et godt stykke igjen. 

Reiseskildring

Min reiseskildring er nok ikke så eksotisk som Norge på langs eller vindistriktene i Frankrike. Derimot er min reise minst like strabasiøs - velkommen til Oslo på tvers, øst til vest og vest til øst.

Vi starter på Oslo Hospital og skal til Vækerø via en tur innom legen i Borggården. Raskeste rute til Rådhusplassen er Oslogate til Bispegata, Bispegata til rundkjøringen, over gangbroen (er dette forresten gang- eller gang/sykkelvei? Skiltene sier to forskjellige ting), langs Operaen, Langkaia og Akershuskaia. 

Siden jeg skal inn i Borggården tenkte jeg det kunne være greit å komme opp Rådhusgaten siden dette er mer direkte. Samtidig ønsker jeg å unngå Bispegata på grunn av alle gravearbeidene - det er trangt og uoversiktlig. Altså, hovedsykkelveinettet går gjennom Middelalderparken, det må jo være et alternativ? Men nei. Vi sykler over Geitabru, men ned Kanslergata går det ikke, der står det en diger varebil og blokkerer veien. 

Dermed blir det tilbake til Oslogate og til venstre ned Bispegata. Jeg ønsker å unngå altfor mange farlige situasjoner, så jeg holder inn til høyre der det går en vei uten navn. Denne går parallelt med togsporet, bak Barcode til Oslo S. Problemet her er at nedkjøringen er stengt, så jeg sykler over inngangspartiet og ned rullestolrampen. Ikke helt ideelt altså. Etter litt frem og tilbake kommer jeg meg ut i Rådhusgaten. Nå burde det jo gå bra. Ikke det nei.Sykkelfeltet er sperret, så ut i veibanen. Hissig Audiot ligger tett på, fliser forbi meg i hvert kryss, bare for å bli tatt igjen ved neste lyskryss. 

Vel fremme ved Borggården gjelder det å finne et sykkelstativ. Ikke noe oppdrive, men får låst fast til en takrenne. Ferdig hos legen går turen videre. Ved Aker Brygge er fortauet opp Dokkveien sperret forbi Støperigata. Dermed blir det å sykle i veien opp til Munkedamsveien. Derfra og ut er det egentlig plankekjøring - gode sykkelveier med tilstrekkelig plass.

Etter endt dag er det på tide med retur. Jeg har blitt litt lei av å sykle samme rute dag ut og dag inn, så i dag skal Ring 3 sykles på vei hjem. Jeg har aldri syklet ruten før, så jeg er litt spent på hvordan dette skal gå.

Start går fra Vækerø, opp Vækerøveien og høyre ut Ullernchausseen. Litt klabb og babb for finne riktig sykkelvei, men kommer etterhvert ned Silurveien. Bortover mot Radiumhospitalet går sykkelveien  under Ringveien. Her kunne man med hell merket litt bedre, men når man først er på andre siden er man jo i sykkelhimmel. Flere kilometer med bred og fin g/s-vei helt til Monolitveien. Naturskjønne omgivelser, svaner ved Øvre Smestaddammen, og godt unna trafikken. Eneste er at det er påfallende få andre syklister. Er det kanskje SUVlandia jeg har havnet i?

I Smestadkrysset er det igjen litt uklart hvor veien går, men jeg finner en undergang under Sørkedalsveien og fortsetter videre bortover Viggo Hansteens gate. Deretter følger noen kilometer med jevn sykling. Fint få andre ute og jeg har sykkelveien nesten for meg selv.

Neste overraskelse kommer ved utløpet av Tåsentunnelen, der sykkelveien kommer på Nydalsbroen. Her går sykkelveien gjennom en tunnel og rett ut i et T-kryss. Tunnelen er i bunnen av et søkk, og det kommer sykkelveier ned både fra høyre og venstre. Det er ikke mulig å se om det kommer men nedover. Dette er et skummelt sted, og det gjelder å være årvåken.

Fra Nydalen følger jeg sykkelveien mot Sinsen. Ved Grefsen forsvinner sykkelveien i et byggefelt. Deretter mot Sinsenkrysset, under Trondheimsveien før jeg skal inn i det nye omtalte sykkeltilretteleggingen i Lørenveien. Det er bare å si det med en gang, dette er en katastrofe. 

Når man kommer ut av tunnelen er det ingenting som sier høyre eller venstre. Du må faktisk vite at du skal ta til høyre. 

Når man så kommer opp og rundt svingen kommer hovedsykkelveinett-skiltet. Så kommer Lørenveien. På høyre side står skilt 521.1 plassert med jevne mellomrom. 

Dette tilsier at det skal være et sykkelfelt ved siden av fortauet, men det finnes ikke. Til gjengjeld er det tett i tett med biler parkert langs fortauet. Veien er ikke veldig bred, og med dørsoner å ta hensyn til må jeg ligge nesten midt i veien. Byggeplassen halvveis ned til Økern gjør ikke verden bedre. 

Først når man har krysset Sinsenveien dukker det opp noen utslitte rester av et sykkelfelt.

Løsningen ved Økern trenger sin egen beskrivelse. Dette bildet fra Google er litt gammelt og viser ikke at fortauet er stengt.

Løsningen er å komme seg opp på fortauet og ignorere de misvisende skiltene, ellers havner du ut på Ringveien, og der vil du ikke være.....

Jeg anbefaler alle som sykler denne veien å se videoen til @delveien før man begir seg ut på tur.... http://youtu.be/XFJUukXsaYM

Når man har kommet seg opp på sykkelveien er det til venstre over broen som gjelder. 

Deretter en 180 graders sving, ned på en grusvei, og under Ringveien før man er tilbake på den gamle sykkelveien mot Ryen. 

Deretter grei skuring til Hesfyr, med unntak av at sykkelveien var sperret bak Valhall.

Alt i alt var Ring 3 en positiv opplevelse. Sinsen-Økern trekker kraftig ned. Skiltene som markerer hovedsykkelveinettet kunne med hell vært større, det er vanskelig å lese de små skiltene i 20-30 km/t, spesielt når de også inneholder retningspiler.

Da gjenstår bare å si takk for turen, jeg håper du ikke tok din død av detaljnivået.

Men in tights

Av en eller annen grunn nærer mange et dypt hat overfor syklister, eller kanskje mer riktig - mange føler det betimelig å uttrykke i særdeles store ord og vendinger hvor grusomme syklister er.

Jeg har tidligere referert til twitterkontoen @sykkelhat som illustrasjon på slike meninger, men tenkte like godt jeg kunne synliggjøre det hele med en skjermdump:

Slike holdninger møtes jeg altså med hver dag. Jeg må innrømme at jeg stiller meg selv spørsmålet "hva har jeg gjort for å fortjene dette"?

Titter man litt rundt på diverse medier kan det virke som om det hele bunner ut i at bilisten føler seg forulempet av at jeg kan driste meg til å sykle på en asfaltbit som jeg er i min fulle rett til å benytte. I tillegg kommer en rekke meget gode argumenter - jeg har midtlivskrise, jeg er feit, jeg sykler i lycra, jeg er fartsgal, jeg kan ikke trafikkreglene, jeg hindrer trafikken, jeg betaler ikke veiavgift, jeg betaler ikke bompenger. Var det noe mer da? Jo, jeg skal sykle Birken.....

Her lyser det av innsikt og høy kompetanse kjenner jeg.... Nei, jeg har ikke midtlivskrise, ja jeg er sikkert feit og sykler i lycra. So what? Stiller jeg spørsmålstegn ved dine klesvalg? Jeg sykler i klær som er funksjonelle og egnet for formålet. Mitt arbeidstøy er mørk dress, og den mest effektive måten å ødelegge en dress på er å sykle lengre distanser på sykkel iført den.

Er jeg fartsgal? Neppe, dette strider jo direkte mot punktet om at jeg hindrer trafikken fordi jeg ikke klarer å holde fartsgrensen og er et generelt hinder.

Når det gjelder veiavgift og bompenger - det er vel sånn med de fleste som sykler til jobb at det vel står en bil i garasjen hjemme (med visse unntak). Hos meg står det i hvert fall en, noe som betyr at jeg både betaler veiavgift og bompenger.

Akkurat punktet om trafikkreglene synes jeg er nesten på grensen til hysterisk festlig, alternativt tragisk, kommer an på hvordan man ser det. Alle disse glitrende argumentene vitner jo om en total mangel på forståelse av trafikkreglene. Jeg vil med stor tyngde (jeg er jo beviselig feit siden jeg sykler i lycra...) hevde at jeg faktisk kan trafikkreglene bedre enn de fleste som "bare" sitter i en bil. Takket være sånne som er gjengitt over er jeg jo helt nødt til å være sikker på at jeg har reglene på min side. Det burde være totalt unødvendig, men takket være aggressive bilister har man ikke noe valg. Dette har den fordelen at jeg kan ta med meg den kunnskapen når jeg kjører bil, noe som igjen gjør at jeg er en mer hensynsfull bilist - en vinn-vinn situasjon altså.

Og som om ikke det var nok med alt dette, så har man enkelte som bare MÅ hause opp stemningen litt, slik som på dagens Nettavisen: http://haakonbs.blogg.no/1371927296_christian.html. Det å ha en fornuftig diskusjon er tydeligvis ikke noe for alle, jaja.....

Så til deg som mener deg forurettet - tenk tilbake på den gangen du var liten. Hvordan ønsket du at bilistene rundt deg skulle oppføre seg da du syklet den gang? Omtrent sånn hadde jeg satt pris på at du oppførte deg mot meg, selv om jeg har ettersittende klær og kulemage, husk på i sammenstøt vil du alltid vinne, men vis litt omtanke og tålmodighet så løser det meste seg....

En sykkelpendlers frustrasjoner

For meg er en naturlig del av det å være en hverdagsmosjonist å sykle til jobb. Jeg tilhører den delen som sykler en 3-4 dager i uken, varierende etter hva husholdningens øvrige logistikkbehov tilsier. Vær er for meg ingen hindring, klisjeen "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" gjelder fullt ut for mitt vedkommende.

Etter å ha tilbakelagt litt over tusen kilometer gjennom byen er det berømmelige "sykkelhatet" noe jeg til tider kommer tett på. (For den som måtte lure på hva sykkelhat er anbefales å følge denne twitterkontoen: https://twitter.com/sykkelhat). 

Utvalget er selvfølgelig ikke representativt. De aller fleste bilister er hensynsfulle mennesker, men av en eller annen grunn er syklister legitime hatobjekter for enkelte bilister. Det er også mulig å ta en titt nedover kommentarfeltene i forskjellige nettartikler, der det flommer over av hatske meldinger. Et av de siste tilskuddene er videoen til syklisten @StyreStem (https://twitter.com/StyreStem), gjengitt på twitter og i Dagbladet (http://www.dagbladet.no/2013/06/20/nyheter/trafikk/innenriks/syklister/bilister/27801914/ og oppfølgingsartikler), og innslag på Lørdagsrevyen 22.06.2013 (http://www.nrk.no/rogaland/sykkel-mot-bil-1.11094888). 

De samme synspunktene går igjen og igjen og vitner om liten kunnskap om trafikkregler. La oss slå fast et par grunnleggende ting med en gang:

1) En sykkel er å anse som et kjøretøy. Syklistens naturlige plass er dermed i kjørebanen.

2) Det er gjentatte utrop om at syklisten hører hjemme på fortauet. Dette er feil. Det er en unntaksregel som gir en syklist anledning til å sykle på fortauet, men da må syklisten også ta hensyn til fotgjengere, dvs holde gangfart. Regelen ble opprettet for å ta vare på barn og eldre som syntes det var for skummelt å sykle i veibanen. Det burde vel dermed være klart for de fleste at de fleste av dagens hverdagssyklister faller utenfor denne kategorien. Forresten, hvis du lurer på om syklister er velkomne på fortau, spør første og beste fotgjenger hvor de vil ha syklistene - på fortau eller i veibane?

3) Neste er bruk av sykkelfelt/sykkelvei. Det mange ikke får med seg er at syklisten ikke må bruke disse traseene, men kan velge hva som er mest hensiktsmessig, forholdene tatt i betraktning. Mange steder vil et sykkelfelt eller en sykkelvei (der disse i det hele tatt eksisterer) være i en slik stand at det er meningsløst å sykle på dem. Det er bare å innse det, kjørebanen vedlikeholdes langt bedre enn sykkelfelt/sykkelvei, og da er det stort sett tryggere å ligge der.

4) En annen gjenganger er syklister og gangfelt. La det være sagt med en gang: En syklist er i sin fulle rett ved å sykle i et gangfelt. På den annen side, sykler syklisten i gangfelt har han/hun vikeplikt for alle, både gående og kjørende. Dermed har bilisten full rett til å være opprørt over syklisten. Merk likevel et meget viktig unntak. Dersom bilisten kommer mot et lysregulert gangfelt, der det er grønn mann og syklist i feltet, må bilisten allikevel stoppe. Det er nå engang slik at bilisten har en ubetinget plikt til å stoppe foran et slikt lysregulert felt, uavhengig av hvem som befinner seg i det.

5) Kan en syklist kjøre på rødt lys? Nei, selvsagt ikke, sykkelen er jo et kjøretøy. På den annen side, et ganglys regulerer ikke en syklist. Dermed kan en syklist sykle på rød mann, men da på eget ansvar http://www.youtube.com/watch?v=FD0NBZ_VbDA&feature=youtu.be 

Etter litt elementær trafikkopplæring kommer vi tilbake til frustrasjonene. Min kjepphest ligger i en del bilisters manglende evne til å sjekke speil og blindsoner. Statens Vegvesen oppfordrer syklister til å få blikkontakt med bilisten (http://www.youtube.com/watch?v=_NWhrV4okwc&feature=youtu.be), og det er vel og bra, forutsatt at bilisten er "tilstede" og ikke sitter i mobiltelefon, skriver tekstmeldinger eller lignende. Det er altså minst like mye bilistens ansvar å være oppmerksom på hva som foregår rundt seg, spesielt når man kommer inn i områder der det er tett sykkeltrafikk.

En annen høyt rangert frustrasjon er bilister som mener at jeg som syklist hindrer dem i å komme frem. Jeg stiller spørsmålet tilbake: Har du røyka sokkene dine....? Som syklist fjerner jeg kø. Det er jo ikke det at jeg ikke har bil, jeg velger bare å la være å bruke den til jobb. Dermed har jeg altså gitt deg rundt regnet 3 meter ekstra plass hver dag (4,4 meter bil minus lengde av sykkel). Du ville blitt mer forsinket av at jeg satt i bilen min enn at jeg sykler litt langsommere i en begrenset strekning (og i rushtrafikk er jeg stort sett raskere enn bilene uansett). Så, senk skuldrene litt, du kommer frem du også.

Det er selvfølgelig tilstrekkelig antall idioter på sykkel også. Det er ikke vanskelig å finne dem, og det er lett å generalisere - mann, ca 40, landeveissykkel, fargesprakende lycra - der tror jeg du finner hatobjektet til mange. Allikevel, generalisering er farlig, fordi du feier alle over en kam. Jeg faller inn under beskrivelsen, men håper og tror jeg ikke sykler slik beskrivelsen tilsier. Igjen en treffende klisjé: Du skal ikke skue hunden på hårene.

Det som er viktig å få frem er at syklister ikke har noe annet mål enn bilistene, nemlig å komme raskest mulig fra A til B. Til forskjell fra bilistene gjør man riktignok det med livet som innsats. Hvis du som bilist treffer meg i lav hastighet får du kanskje en ripe i lakken, mens jeg kan få livstruende skader. Tenk deg dermed om neste gang du sneier en syklist, er du virkelig klar for å bli drapsmann for, strengt tatt, ingenting? Det er nødvendig med en holdningsendring i trafikken, det hjelper ikke å være "oss" og "dem". Derimot må alle gjøre sitt for at både bilist og syklist kommer frem, selv om nok bilister har flere fordommer og må gå litt mer i seg selv.

Og på tross av alt dette - jeg ser frem til neste tur. Trykker du litt på bremsen og gir meg litt ekstra plass lover jeg å gjøre det samme og møte deg med høflighet og respekt.

Vi sees i trafikken!