Hetsing av syklister i treningstøy - et sikkert vårtegn

Det slår aldri feil, hver vår blusser diskusjonen opp, hvordan skal en syklist kle seg for å være en "ekte" syklist?

Dagens innspill kommer fra Christine Baglo i et innelgg i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1027/thread298679/#post_298679

Baglo, som forøvrig etter eget sigende elsker å sykle selv, raljerer i det vide og det brede om hvordan trafikkbildet ødelegges av det hun kaller "sykkeltorturister". Det er selvfølgelig "turbosyklisten" og "kondomdresshorden" vi snakker om, de som uten unntak alltid ødelegger verden for alle andre.

Grunnen til at jeg blir så provosert over dette, eller "eitrende forbanna" som Baglo så treffende uttrykker det, er denne vanvittige generaliseringen over alle som ifører seg noe annet enn hverdagsklær.

I følge Baglo er jeg en slik en, jeg ifører meg nemlig treningstøy for å sykle til jobb. Det er mer praktisk, og det tåler belastningen nær 20 km i all slags vær påfører meg. Siden jeg har en jobb som krever dress er det utenkelig å sykkelpendle iført jobbantrekk.

Baglo stopper ikke der, nei hun fortsetter videre med intevjuet som ble gjort av Mikael Colville-Andersen i fjor høst, her: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/slakter-oslo-som-sykkelby-1.11328605

Det poenget som Baglo ikke har fått med seg er at Colville-Andersen i twitter-debatten som fulgte NRK-innslaget viser at han kun har en gruppe i tankene, og det er de som bor sentrumsnært med maksimal sykkelstrekning 2-4 km.

Med andre ord, bor du på Adamstuen (der Baglo tydeligvis tilbringer mye tid) og skal kun bevege deg i sentrum, ja, se da er jeg helt enig, da er det ikke noe poeng med å ta på tilpassede klær. Skal du derimot 20 km og stige godt over 100 høydemeter, se da er historien en helt annen.

Det er viktig å ikke gå i denne idyll-fellen Baglo. Spørsmålet er nemlig ikke klær men noe helt annet. Spørsmålet er: Ønsker man en økende sykkelandel for å redusere bilisme og forurensing i sentrum? Hvis svaret på det er ja, da er løsningen innlysende. Det enestre som, umiddelbart og på sikt, kan løse denne evinnelige debatten er at det tilrettelegges for sykkel. At man f.eks i Theresesgt fjerner både kantstein og p-plasser og gir syklistene den plassen de trenger (lurer forresten på hva Baglo mener om Theresesgt...).

Og mens vi er inne på temaet ukultur, her er et eksempel fra forrige uke i Tordenskioldsgt, en relativt sentral og trang gate, enveiskjørt sådan. Tilfeldighetene ville det at jeg var her med bil. Jge svingte fra Stortingsgata og ned Tordenskildsgt. Foran meg ligger en syklist midt i veien. Syklisten er kledt i det man vil definere som hverdagstøy og på slik en bestemorssykkel som Baglo er så opptatt av, med kurv på styret, høyhælte støvletter, og uten hjelm, strengt tatt den perfekte beskrivelsen av Baglos mønstersyklist.

Som sagt, midt i veien ligger hun og jeg tenker "så smart, så unngår hun dørene". For de som ikke kjenner Tordenskioldsgt er det trangt og med parkering på høyre side og parkering forbudt på vesntre side, noe som altså betyr fullt av biler på begge sider.

Hvorom allting er, jeg ligger godt bak syklisten når hun plutselig begynner å vingle. Jeg lurer på om hun er dårlig, men nei, hun skriver tekstmelding mens hun sykler. Hun ser mer på telefonen i høyre hånd enn fremover. Hun har absolutt ingen oppmerksomhet hverken til sidene eller bakover med det resultat at hun bryter vikeplikten, sneier en fotgjenger og holder på å sykle inn i en bil som kommer fra hennes høyre i neste kryss. Ikke det at det stopper henne, hun sykler nå ufortrødent videre nedover mot Rådhusplassen mens hun snakker i telefonen. Vi skiller lag der nede.

Litt senere møtte jeg på en del syklister, sånne råtasser i kondomdress. Javisst, de kommer fort, men de holder jo fartsgrensen, så hva er problemet? I tillegg var de helt tydelige, ingen vimsing frem og tilbake over gaten her. Klare, tydelige med hvor de skulle, alt var greit.

Hva er så poenget med denne historien? Jo nettopp det at det hjelper ikke å gnåle om hvordan en syklist er kledd. Få tilpasset infrastruktur slik at sammenstøt ikke kan skje, men ikke kom her og skyld på syklistenes klesdrakt generelt når det er såre enkelt å motbevise at Boglas fantastiske hverdagssyklist er like ille.

Nå går jeg for å sykle til butikken, i vanlige klær og uten hjelm.

Jeg blir så forbanna - støtte til Bård Aase

Det skjer ikke ofte, men av og til blir jeg forbanna, ja rent ut eitrende sinna. I dag er en sånn dag. Og det er ikke på egne vegne.

Tidligere i dag publiserte bt.no en filmsnutt av og et intervju med Bård Aase, en syklist fra Bergen (http://www.bt.no/nyheter/trafikk/Sykler-forbi-200-bilister-hver-dag-2955931.html#.Uh-zuFYaySM).

For de av oss som sykler til daglig var det et morsomt innslag - det viser med all tydelighet sykkelens overlegenhet i rushtrafikk.

Feilen bt.no gjorde var å åpne kommentarfeltet..... Når man ser på filmen kommer det et par situasjoner som sikkert kunne vært gjennomført bedre. 

Javel, jeg skal være med på at det er en viss risiko forbundet med disse, men hva skulle han ellers ha gjort? Javrl, det kunne vært smidigere, men det er absolutt ingenting ulovlig med håndteringen. Da kan man jo heller bite deg merke i diverse brudd på vikeplikten. 

Rabalderet fra bilistene vil ingen ende ta, risiko, villmann, farlig, ja det tar litt av.

Det er ikke mye jeg husker fra min konfirmasjonstid, men en ting sitter igjen, nemlig bibelsitatet "la den som er uten synd kaste den første sten". Så da, kjære bilister, har jeg en oppfordring, eller kanskje en utfordring: Hvem kan med hånden på hjertet si at "i dag kjørte jeg så feilfritt at en sensor fra biltilsynet ville gitt meg medalje"? Sjekket dødvinkler og speil før sving? Signaliserte 5 sekunder før manøver? Overholdt vikeplikten til enhver tid? Stoppet når lyset ble "drosjegrønt"?

Sånn er det nemlig for oss som sykler - vi skal alltid bli etterprøvd av en gjeng besserwissere som sitter inne i en bil.

Javel, så kanskje det ble syklet litt feil da. So what? Det er ikke akkurat som om bilister er feilfrie. For å ta et eget eksempel - i dag ble jeg nesten påkjørt fem ganger på vei til jobb. Det er i seg ganske imponerende. Hadde bilene (som uten unntak brøt vikeplikten, feilberegnet avstand og holdt på å måke meg ned i grøfta) truffet kan det godt være jeg hadde sluppet å gjøre så fryktelig mye mer i det hele tatt. Du ville kanskje fått en bulk.

Det å vise hensyn i trafikken er ikke nødvendigvis det samme som å gjøre det bilistene krever.

Tilbake til saken. Så hva er Bårds store feil? Slik jeg ser det, han fikk bilistene til å føle seg mindreverdige. Han skapte misunnelse. Han gjorde noe de andre ikke kunne. Og reaksjonen? Som sagt over - du skulle gjort ditt, du skulle gjort datt, du skaper så mange farlige situasjoner.

La det være helt klart, etterpåklokskap er en forbanna uting. Var du tilstede da det skjedde? Nei, ikke det? Da holder du f*** meg kjeft. Kameraet viser bare deler av sannheten. Du ser ikke hendene hans, blikket hans, du vet ikke hvilke vurderinger som er gjort. 

Før du kritiserer noen som sykler neste gang, tenk litt på at de sannsynligvis har langt bedre trafikkforståelse enn deg. For egen del har jeg hatt førerkort i 20 år og jeg sykler et par tusen kilometer i året, jeg tror jeg vet hva jeg snakker om.

Bård, all honnør til deg. Et par glipper, javisst, men man er ikke mer enn menneskelig, noe hatske bilister med hell kan ta til seg.  

At de tør!

Med logistikk-uke fra helvete har jeg vært nødt til å parkere sykkelen noen dager og sette meg bak rattet. Ikke akkurat en drømmesituasjon, men siden det er av begrenset varighet lider jeg meg gjennom det.

Uansett, i dag gikk turen blant annet opp Pilestredet til Bislett, over til Kirkeveien og ned til Skøyen. Jeg skal komme tilbake til Kirkeveien om litt, men først en liten digresjon fra Pilestredet:

Jeg kommer gjennom lyskrysset St. Olavsgate/Pilestredet og fortsetter opp Pilestredet. Nedover kommer det et par syklister på bysykler, da plutselig noe som minner mistenkelig om denne situasjonen skjer:

Syklist nr. 2 som kommer mot meg hekter tydeligvis i ett eller annet og slår kollbøtte med innlagt C-moment sammen med sykkelen. Jeg har gått over styret et par ganger selv, og hver gang blir jeg forundret over at ikke noen spør hvordan det gikk. I det jeg ser damen volte over styret, hun i en retning, sykkel en annen og briller en tredje slenger jeg på nødblink, ber den lille passasjeren i baksetet om å forholde seg i ro og løper over veien. Fremdeles er det ingen andre som har stoppet. Heldigvis går det bra. Hun har slått seg litt, men er like hel og klar for å sykle videre. Fortsatt har ingen stoppet.

Folkens, det er ikke greit å bare kjøre videre når det er et trafikkuhell, det være seg stort eller lite.

Vegtrafikkloven er klinkende klar, uavhengig av om du er en del av uhellet eller ikke, og uavhengig av om du har skyld i uhellet eller ikke - DU PLIKTER Å STOPPE OG SJEKKE!!!

Etter å ha avlevert baksetepassasjeren på Bislett kjørte jeg over Fagerborg og ut i Kirkeveien. Sykkelfeltet i Kirkeveien har jo vært gjenstand for heftig debatt tidligere i år, og det hele startet med syklisten bak twitterkontoen @styrestem som nesten ble påkjørt av en taxi på vei ned til Majorstuen. Vi tar en oppfriskning for dem som måtte ha glemt det hele:

Jeg kommer på Kirkeveien ved Suhmsgate. Foran meg ligger en syklist. Prøver jeg å kjøre forbi? Nei selvsagt ikke. Syklisten holder ca. 40 (+/-), men jeg vet jo allerede her at syklisten vil ha vesentlig bedre fremkommelighet enn meg når vi kommer til Majorstukrysset, så å skulle kjøre forbi noen de få meterne ned der blir bare tull. I tillegg er sykkelfeltene trange, smale og uoversiktlige, så jeg velger heller å ligge bak for å gi god flyt.

Nede ved lyskrysset skjer akkurat det jeg regnet med. Syklisten manøvrerer smidig mellom alle bilene og er nede ved Frognerparken før jeg er ute av krysset. Her er det flere syklister, og hvis noen hadde sett meg utenfra må det hele ha fortonet seg rimelig lattermildt der jeg prøver å holde oversikt over hvor syklistene befinner seg. Jeg sitter som på nåler og lar blikket gli konstant mellom bilens speil og dødvinkler. På en noenlunde moderne familiebil er dette ingen liten utfordring. Store sikkerhetsstolper gjør at det er vanskelig å få oversikt. Jeg strekker hals og vrir nakken, alt for å være sikker på at det ikke er noen jeg har oversett.

Det løsner nede ved rundkjøringen, og nedover Halvdan Svartes gate ser jeg den samme syklisten foran meg. Han har altså brukt kortere tid og hatt mye mindre stress enn meg. 

Nuvel, hva har altså dette med overskriften å gjøre? Har du lest hele innlegget så tenker du kanskje at jeg snakker om sykling som risikosport? Men nei, jeg gjør ikke det. Jeg snakker om bilkjøring som risikosport. Skal du være en trygg og god sjåfør kreves det helt enormt med oppmerksomhet når du kjører i sentrum. Du må hele tiden være oppmerksom på hva som foregår rundt deg, og det er nå engang sånn at bilisten er den som må ta mest hensyn.

Stresset jeg opplevde etter en liten tur i morges er noe jeg ikke ønsker å utsette meg selv for mer enn jeg må. Jeg gleder meg til uken er over og jeg kan sette meg på sykkelsetet igjen.

Hvorfor må sykkelhatere ROPE SÅNN hele tiden?

Jeg anser meg selv for å være en undrende sjel. Er det noe jeg ikke forstår stiller jeg spørsmål ved det inntil jeg får et mer eller mindre vettugt svar - dette til mine omgivelsers stadige frustrasjon.

I dag er sykkelhatere nok en gang noe jeg stiller spørsmål ved, men utgangspunktet er noe annerledes. Jeg aksepterer at de er der, spørsmålet mitt er bare, hvorfor MÅ DERE ROPE SÅNN HELE TIDEN? Hva er det som får dere til å være så forferdelig sinte?

Sexolog Anders Lindskog har et par kreative forslag - at sykkelhatere er 1) mobbeofre, 2) seksuelt undertrykte, 3) skaphomser, eller 4) all of the above (alternativ 4 for stå for min regning).

Utdrag fra artikkel på NRK.no 26. juni (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11098210)

For sånne legfolk som meg blir "seksualkortet" litt overdrevet. Jeg har veldig liten tro på at det sitter en skaphomse eller annen seksuelt undertrykt mann i bilen bak meg og sikler på meg der jeg svett og smålubben iført lycratights sykler hjem fra jobb, i så fall tar jeg det som et kompliment.

Nok om det. Spørsmålet var altså, hvorfor så aggressive? Det står noe annet i den artikkelen som er et ganske godt poeng. "Menn som blir redde blir ofte mer modige i en bil med mange hestekrefter". Jeg tror utsagnet kan justeres litt. Mine opplevelser gir grunnlag for følgende: "Menn som er usikre og/eller føler seg truet blir tøffere i trynet når de har 1500 kg stål mellom seg og den de snakker med, og de ikke behøver å se deg i øynene".

Tidligere denne uken skrev jeg om et par lite hyggelige sykkelhatere (http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/07/ferien-er-over-sykkelhaterene-er-tilbake.html) og de intellektuelle samtale jeg hadde med disse.

Disse to var så forskjellige i typer at jeg har lyst til å bruke litt plass på å beskrive dem.

Den første bilisten, ved Vippetangen, så egentlig ut som en veltrent fyr. Jeg hadde egentlig ikke vært spesielt overrasket om jeg hadde truffet ham på sykkel eller i joggesko. Han kjørte leaset firmabil (ja, jeg har sjekket...) og innehar dermed sannsynligvis en lederfunksjon i sitt firma, eller han er selger av en eller annen sort. Uansett, det er å anta at han er vant med menneskelige interrelasjoner. Jeg vil anta at han var noe eldre enn meg, i siste halvdel av 40-årene.

Så til selve situasjonen. Han tutet altså på meg der jeg syklet inn i en rundkjøring.

Siden jeg ikke helt forstod poenget ønsket jeg å snakke med ham, siden han allikevel ble stående på rødt lys ved Havnelageret. I det jeg triller opp på passasjersiden av bilen skvetter han ut av førersetet. Han har altså allerede tatt av seg bilbeltet i påvente av å konfrontere meg. Han har en utrolig aggressiv holdning og begynner å rope før jeg i det hele tatt har åpnet munnen, men han har fortsatt en fot inne i bilen, og han snakker til meg over taket uten å ville gå rundt bilen. Jeg kan ikke sånt, men blir ikke overasket hvis noen med faglig kompetanse sier at dette er en aggressiv-defensiv holding, eller noe i den retningen. På meg virker det i hvert fall som en angrep-er-det-beste-forsvar-taktikk. Ut fra dette igjen er det vel bare å trekke konklusjonen at han følte seg truet. Ikke vet jeg helt hva det var. Slik jeg oppfattet meg selv var jeg rolig og behersket og var egentlig bare ute etter å høre hva som var greia med tutingen. I stedet kommer det altså en skyllebøtte fra ham der han står solid plassert bak sin 1500 kg doning til meg på 8,5 kg sykkel.

Den andre hendelsen blir nesten litt komisk i sammenligning (jeg understreker "nesten"). Føreren av denne bilen velger jo non-verbal kommunikasjon fra innsiden av bilen for å formidle at jeg får se til å pelle meg inn i sykkelfeltet i Cecilie Thoresensvei.

Når jeg etterhvert tar ham igjen inne ved vår lokale dagligvare gjør jeg meg følgende observasjoner:

• Grundig overvektig
• Midten av 50-årene
• Tynn i håret
• Trønderbart (beklager hvis jeg fornærmer noen trøndere nå, det er utilsiktet)
• Mitsubishi Galant ca. 2000-modell som engang var kul, men nå bare er sliten (ikke mitt bilde, men det kunne ha vært det...)

• Plysjterninger med sørstatsflagg i bakruten
• Kjører mor i butikken

Det er vel innlysende for alle og enhver, han her er så usikker som det går an. Dette viser seg jo også når jeg igjen prøver å oppnå kontakt. Først prøver han å rygge vekk, og det er først når han innser at han ikke kommer videre uten å måtte kjøre meg ned at han ruller ned vinduet. Her sitter han altså, omgitt av sitt halvannet tonn med bil, og føler seg så utrygg på meg at han kun kan kommunisere med bruk av ekstrem aggresjon.

Disse to her er jo ikke unike. De går igjen i forskjellige varianter, men jeg vil anta at syklister som sykler på jevnlig basis vil nikke rimelig gjenkjennende til slik jeg beskriver det.

Jeg må innrømme at jeg ikke forstår. hva er det som gjør at voksne folk føler seg så truet av en kar på sykkel. Jeg sitter jo i tillegg klipset fast på pedalene, så det er jo ikke som jeg kan gjøre noe hverken den ene eller den andre veien.

Det eneste jeg kan tenke meg er at de føler seg så uovervinnelige inne i blikkboksen sin. Veien er til for dem og deres kjøreopplevelse, og så kommer jeg og ødelegger det. Det er klart det skal tutes, f**n heller! Og så kan det jo tenkes at man føler seg litt dum etterpå, når motivene stilles i tvil, og da er det fort gjort å innta forsvarsposisjon - det er ikke jeg som tutet på deg som har tatt feil, det er deg, du på sykkelen der, alt er din feil, hadde ikke du vært her, i den der teite tightsen din, later som du er sprek og sånt tøys, skryter av at du sykler hele tiden, gjør at jeg får dårlig samvittighet, så hadde jeg ikke behøvd å bli sinna i første omgang. Og så har vi det gående.

Er det sånn det fungerer?

Oppdatert: Ferien er over - sykkelhaterene er tilbake

Fellesferien har vært fantastisk for sykkelpendlere i Oslo. Stort sett pent og varmt vær, lite folk, og (ikke minst) fravær av sykkelhatere i trafikken.

Mandag kunne man konstatere at mange var tilbake fra ferien, og i dag kunne påtreffes et par absolutte kronidioter i trafikken. 

Førstemann kom bakfra ved DFDS. Jeg hadde akkurat passert terminalen, en medsyklist og en gedigen vanndam da det plutselig var voldsom tuting  bak meg. Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønte hva det var. Riktignok lå jeg litt utenfor sykkelfeltet, men vi var på vei inn i rundkjøring med trafikkøy på venstre side og opphør av sykkelfelt noen meter lengre fremme. Jeg slapp selvfølgelig bilen forbi, men var litt usikker på hvorfor det var tutet. Jeg så bilen, en sølvgrå Passat fra Sika Norge (nor.sika.com), som stoppet i kø på rødt lys etter neste rundkjøring.

Jeg tenkte som så "jeg får vel spørre da". I det jeg kommer opp på siden av bilen spretter sjåføren ut, han må ha holdt øye med meg. Følgende samtale utspiller seg:

Bilist: DU LÅ FAEN MEG MIDT I OG SPERRET HELE JÆVLA VEIEN. 

Meg: Nei, jeg gjorde nok ikke det, dessuten lå jeg i veien for å unngåvanndammen og damen jeg akkurat syklet forbi. Jeg lurte egentlig på.....

Bilist (avbryter): DET VAR IKKE NOEN JÆVLA VANNDAM DER, IKKE KOM HER OG VÆR SÅ JÆVLA EPLEKJEKK. 

Meg: Nå er jeg strengt tatt ikke det, og dette var ganske unødvendig. Tenk deg heller litt om neste gang. 

Det skal bemerkes at denne passiaren foregår mens lyset er rødt, og de samme bilene som var foran meg er nå foran Passaten. Uansett om jeg hadde ligget på fortauet der det ble tutet ville han altså fortsatt stått i den samme køen. 

Jeg gidder ikke mer og sykler videre. Føreren hopper i bilen og freser avgårde. 

Helt til neste røde lys ved Operaen der jeg igjen sykler forbi. Samme gjentar seg mellom lys og rundkjøring. Og mellom rundkjøring og neste rundkjøring. Og rundkjøringen etter der. I det jeg sykler over gangbroen mot Middelalderparlen ser jeg at han står i kø inn mot Ekebergtunnelen. 

Det var veldig så mye jeg hindret med andre ord.


Oppdatering 02.08.2013: Jeg syklet samme rute i går, for jeg syntes det var litt rart at jeg til de grader skulle ha oversett et sykkelfelt. Ved nærmere ettersyn viser det seg at Akershusstranda kun har et fåtall meter med sykkelfelt. Fra innkjøringen til Vippetangen er det 5-6 oppmerkede parkeringsplasser i gaten. Deretter er det ingenting før borte ved svingen, og der først er det ca. 20 meter med utvisket sykkelfelt.

Jeg fikk ikke tatt noe bilde, men Google maps er egnet til illustrasjon. Bildet er tydeligvis ikke helt nytt, så jeg har lagt til forklaring.

I litt mer detalj er det altså dette området der det i dag er markert sykkelfelt.

So there you have it folks - 30 meter med sykkelfelt som leder inn til en rundkjøring med trafikkøy på venstre side - det var nok til at bilfører følte sin maskulinitet så til de grader truet av en syklist at det var nødvendig å tute først og skjelle meg ut etterpå.

PS - jeg har prøvd å spore eier av bilen, men denne er leaset av Volkswagen Møller Bilfinans i Oslo, så sporet stopper der. Siden det dermed er en firmabil er det vel ikke helt usannsynlig at det var en fra ledelsen i Sika Norge bak rattet. 

Neste kommer i Cecilie Thoresensvei på Lambertseter. Veien er god og bred med tydelige sykkelfelt på begge sider. Jeg ligger rett utenfor sykkelfeltet (faktisk satt jeg akkurat og tenkte over hendelsen i byen og betydningen av å være innenfor eller utenfor den stiplete linjen - forskjellen må utgjøre 30 cm eller noe deromkring, en størrelse av marginal betydning mao) og jeg satt ned og så på kranken min som var rett over linjen. Uansett, igjen tutes det. Det kommer trafikk både forfra og bakfra, men bilen som fyker forbi meg med Sørstatsterninger i bakruten fanger oppmerksomheten. Nok en gang tar jeg igjen en tuter (ganglyset ved ILAS for den som er lokalkjent) og titter litt spørrende inn i bilen. Gestikuleringen innenfra levner liten tvil om at jeg har å pelle meg inn i sykkelfeltet. 

Nå begynner jeg å bli såpass provosert at her kunne jeg tenke meg litt voksenopplæring. Bileføreren freser forbi, men jeg hiver meg på pedalene og tar ham igjen ved Lambertseter Senter. Han ignorerer meg ved rundkjøringen, og ved innsnevringen ved det gamle senteret prøver han regelrett å presse meg av veien. 

Han drar fra meg bortover Langbølgen, men jeg ser hvor han skal, og siden det (nesten) er min vei følger jeg etter. 

Ved vår lokale dagligvare slipper han av sin passasjer. (Vi ankommer med ca. 15 sekunders mellomrom, så nok en gang har bilisten blitt kraftig hindret.) Jeg triller  opp på siden, men da rygges det frenetisk, han skal ikke snakke med meg nei. Jeg får nå gestikulert slik at han ruller ned passasjervinduet, og igjen får jeg en god intellektuell samtale. 

Meg: Hei, jeg lurte på hvorfor du tutet på meg baki der?

Bilist (roper gjennom bilen fra førersiden): DET ER SÅNN SYKKELSTI, DU SKAL SYKLE DER. 

Meg: Nei, jeg må faktisk ikke det. 

Bilist: DU SKAL HOLDE DEG PÅ SYKKELSTIEN!!! ropes det mens han spinner ut av parkeringplassen. 

Jeg har en liten mistanke om at det at jeg tok ham igjen på sykkel truet hans bilisme-manndom på helt nye nivåer, men det gir det ikke rett til å være drittsekk for det. 

Uansett, konklusjonen er i det minste at ferien er over, sykkelhaterene er tilbake og kampanjen Del Veien har et godt stykke igjen. 

Reiseskildring

Min reiseskildring er nok ikke så eksotisk som Norge på langs eller vindistriktene i Frankrike. Derimot er min reise minst like strabasiøs - velkommen til Oslo på tvers, øst til vest og vest til øst.

Vi starter på Oslo Hospital og skal til Vækerø via en tur innom legen i Borggården. Raskeste rute til Rådhusplassen er Oslogate til Bispegata, Bispegata til rundkjøringen, over gangbroen (er dette forresten gang- eller gang/sykkelvei? Skiltene sier to forskjellige ting), langs Operaen, Langkaia og Akershuskaia. 

Siden jeg skal inn i Borggården tenkte jeg det kunne være greit å komme opp Rådhusgaten siden dette er mer direkte. Samtidig ønsker jeg å unngå Bispegata på grunn av alle gravearbeidene - det er trangt og uoversiktlig. Altså, hovedsykkelveinettet går gjennom Middelalderparken, det må jo være et alternativ? Men nei. Vi sykler over Geitabru, men ned Kanslergata går det ikke, der står det en diger varebil og blokkerer veien. 

Dermed blir det tilbake til Oslogate og til venstre ned Bispegata. Jeg ønsker å unngå altfor mange farlige situasjoner, så jeg holder inn til høyre der det går en vei uten navn. Denne går parallelt med togsporet, bak Barcode til Oslo S. Problemet her er at nedkjøringen er stengt, så jeg sykler over inngangspartiet og ned rullestolrampen. Ikke helt ideelt altså. Etter litt frem og tilbake kommer jeg meg ut i Rådhusgaten. Nå burde det jo gå bra. Ikke det nei.Sykkelfeltet er sperret, så ut i veibanen. Hissig Audiot ligger tett på, fliser forbi meg i hvert kryss, bare for å bli tatt igjen ved neste lyskryss. 

Vel fremme ved Borggården gjelder det å finne et sykkelstativ. Ikke noe oppdrive, men får låst fast til en takrenne. Ferdig hos legen går turen videre. Ved Aker Brygge er fortauet opp Dokkveien sperret forbi Støperigata. Dermed blir det å sykle i veien opp til Munkedamsveien. Derfra og ut er det egentlig plankekjøring - gode sykkelveier med tilstrekkelig plass.

Etter endt dag er det på tide med retur. Jeg har blitt litt lei av å sykle samme rute dag ut og dag inn, så i dag skal Ring 3 sykles på vei hjem. Jeg har aldri syklet ruten før, så jeg er litt spent på hvordan dette skal gå.

Start går fra Vækerø, opp Vækerøveien og høyre ut Ullernchausseen. Litt klabb og babb for finne riktig sykkelvei, men kommer etterhvert ned Silurveien. Bortover mot Radiumhospitalet går sykkelveien  under Ringveien. Her kunne man med hell merket litt bedre, men når man først er på andre siden er man jo i sykkelhimmel. Flere kilometer med bred og fin g/s-vei helt til Monolitveien. Naturskjønne omgivelser, svaner ved Øvre Smestaddammen, og godt unna trafikken. Eneste er at det er påfallende få andre syklister. Er det kanskje SUVlandia jeg har havnet i?

I Smestadkrysset er det igjen litt uklart hvor veien går, men jeg finner en undergang under Sørkedalsveien og fortsetter videre bortover Viggo Hansteens gate. Deretter følger noen kilometer med jevn sykling. Fint få andre ute og jeg har sykkelveien nesten for meg selv.

Neste overraskelse kommer ved utløpet av Tåsentunnelen, der sykkelveien kommer på Nydalsbroen. Her går sykkelveien gjennom en tunnel og rett ut i et T-kryss. Tunnelen er i bunnen av et søkk, og det kommer sykkelveier ned både fra høyre og venstre. Det er ikke mulig å se om det kommer men nedover. Dette er et skummelt sted, og det gjelder å være årvåken.

Fra Nydalen følger jeg sykkelveien mot Sinsen. Ved Grefsen forsvinner sykkelveien i et byggefelt. Deretter mot Sinsenkrysset, under Trondheimsveien før jeg skal inn i det nye omtalte sykkeltilretteleggingen i Lørenveien. Det er bare å si det med en gang, dette er en katastrofe. 

Når man kommer ut av tunnelen er det ingenting som sier høyre eller venstre. Du må faktisk vite at du skal ta til høyre. 

Når man så kommer opp og rundt svingen kommer hovedsykkelveinett-skiltet. Så kommer Lørenveien. På høyre side står skilt 521.1 plassert med jevne mellomrom. 

Dette tilsier at det skal være et sykkelfelt ved siden av fortauet, men det finnes ikke. Til gjengjeld er det tett i tett med biler parkert langs fortauet. Veien er ikke veldig bred, og med dørsoner å ta hensyn til må jeg ligge nesten midt i veien. Byggeplassen halvveis ned til Økern gjør ikke verden bedre. 

Først når man har krysset Sinsenveien dukker det opp noen utslitte rester av et sykkelfelt.

Løsningen ved Økern trenger sin egen beskrivelse. Dette bildet fra Google er litt gammelt og viser ikke at fortauet er stengt.

Løsningen er å komme seg opp på fortauet og ignorere de misvisende skiltene, ellers havner du ut på Ringveien, og der vil du ikke være.....

Jeg anbefaler alle som sykler denne veien å se videoen til @delveien før man begir seg ut på tur.... http://youtu.be/XFJUukXsaYM

Når man har kommet seg opp på sykkelveien er det til venstre over broen som gjelder. 

Deretter en 180 graders sving, ned på en grusvei, og under Ringveien før man er tilbake på den gamle sykkelveien mot Ryen. 

Deretter grei skuring til Hesfyr, med unntak av at sykkelveien var sperret bak Valhall.

Alt i alt var Ring 3 en positiv opplevelse. Sinsen-Økern trekker kraftig ned. Skiltene som markerer hovedsykkelveinettet kunne med hell vært større, det er vanskelig å lese de små skiltene i 20-30 km/t, spesielt når de også inneholder retningspiler.

Da gjenstår bare å si takk for turen, jeg håper du ikke tok din død av detaljnivået.

Men in tights

Av en eller annen grunn nærer mange et dypt hat overfor syklister, eller kanskje mer riktig - mange føler det betimelig å uttrykke i særdeles store ord og vendinger hvor grusomme syklister er.

Jeg har tidligere referert til twitterkontoen @sykkelhat som illustrasjon på slike meninger, men tenkte like godt jeg kunne synliggjøre det hele med en skjermdump:

Slike holdninger møtes jeg altså med hver dag. Jeg må innrømme at jeg stiller meg selv spørsmålet "hva har jeg gjort for å fortjene dette"?

Titter man litt rundt på diverse medier kan det virke som om det hele bunner ut i at bilisten føler seg forulempet av at jeg kan driste meg til å sykle på en asfaltbit som jeg er i min fulle rett til å benytte. I tillegg kommer en rekke meget gode argumenter - jeg har midtlivskrise, jeg er feit, jeg sykler i lycra, jeg er fartsgal, jeg kan ikke trafikkreglene, jeg hindrer trafikken, jeg betaler ikke veiavgift, jeg betaler ikke bompenger. Var det noe mer da? Jo, jeg skal sykle Birken.....

Her lyser det av innsikt og høy kompetanse kjenner jeg.... Nei, jeg har ikke midtlivskrise, ja jeg er sikkert feit og sykler i lycra. So what? Stiller jeg spørsmålstegn ved dine klesvalg? Jeg sykler i klær som er funksjonelle og egnet for formålet. Mitt arbeidstøy er mørk dress, og den mest effektive måten å ødelegge en dress på er å sykle lengre distanser på sykkel iført den.

Er jeg fartsgal? Neppe, dette strider jo direkte mot punktet om at jeg hindrer trafikken fordi jeg ikke klarer å holde fartsgrensen og er et generelt hinder.

Når det gjelder veiavgift og bompenger - det er vel sånn med de fleste som sykler til jobb at det vel står en bil i garasjen hjemme (med visse unntak). Hos meg står det i hvert fall en, noe som betyr at jeg både betaler veiavgift og bompenger.

Akkurat punktet om trafikkreglene synes jeg er nesten på grensen til hysterisk festlig, alternativt tragisk, kommer an på hvordan man ser det. Alle disse glitrende argumentene vitner jo om en total mangel på forståelse av trafikkreglene. Jeg vil med stor tyngde (jeg er jo beviselig feit siden jeg sykler i lycra...) hevde at jeg faktisk kan trafikkreglene bedre enn de fleste som "bare" sitter i en bil. Takket være sånne som er gjengitt over er jeg jo helt nødt til å være sikker på at jeg har reglene på min side. Det burde være totalt unødvendig, men takket være aggressive bilister har man ikke noe valg. Dette har den fordelen at jeg kan ta med meg den kunnskapen når jeg kjører bil, noe som igjen gjør at jeg er en mer hensynsfull bilist - en vinn-vinn situasjon altså.

Og som om ikke det var nok med alt dette, så har man enkelte som bare MÅ hause opp stemningen litt, slik som på dagens Nettavisen: http://haakonbs.blogg.no/1371927296_christian.html. Det å ha en fornuftig diskusjon er tydeligvis ikke noe for alle, jaja.....

Så til deg som mener deg forurettet - tenk tilbake på den gangen du var liten. Hvordan ønsket du at bilistene rundt deg skulle oppføre seg da du syklet den gang? Omtrent sånn hadde jeg satt pris på at du oppførte deg mot meg, selv om jeg har ettersittende klær og kulemage, husk på i sammenstøt vil du alltid vinne, men vis litt omtanke og tålmodighet så løser det meste seg....

En sykkelpendlers frustrasjoner

For meg er en naturlig del av det å være en hverdagsmosjonist å sykle til jobb. Jeg tilhører den delen som sykler en 3-4 dager i uken, varierende etter hva husholdningens øvrige logistikkbehov tilsier. Vær er for meg ingen hindring, klisjeen "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" gjelder fullt ut for mitt vedkommende.

Etter å ha tilbakelagt litt over tusen kilometer gjennom byen er det berømmelige "sykkelhatet" noe jeg til tider kommer tett på. (For den som måtte lure på hva sykkelhat er anbefales å følge denne twitterkontoen: https://twitter.com/sykkelhat). 

Utvalget er selvfølgelig ikke representativt. De aller fleste bilister er hensynsfulle mennesker, men av en eller annen grunn er syklister legitime hatobjekter for enkelte bilister. Det er også mulig å ta en titt nedover kommentarfeltene i forskjellige nettartikler, der det flommer over av hatske meldinger. Et av de siste tilskuddene er videoen til syklisten @StyreStem (https://twitter.com/StyreStem), gjengitt på twitter og i Dagbladet (http://www.dagbladet.no/2013/06/20/nyheter/trafikk/innenriks/syklister/bilister/27801914/ og oppfølgingsartikler), og innslag på Lørdagsrevyen 22.06.2013 (http://www.nrk.no/rogaland/sykkel-mot-bil-1.11094888). 

De samme synspunktene går igjen og igjen og vitner om liten kunnskap om trafikkregler. La oss slå fast et par grunnleggende ting med en gang:

1) En sykkel er å anse som et kjøretøy. Syklistens naturlige plass er dermed i kjørebanen.

2) Det er gjentatte utrop om at syklisten hører hjemme på fortauet. Dette er feil. Det er en unntaksregel som gir en syklist anledning til å sykle på fortauet, men da må syklisten også ta hensyn til fotgjengere, dvs holde gangfart. Regelen ble opprettet for å ta vare på barn og eldre som syntes det var for skummelt å sykle i veibanen. Det burde vel dermed være klart for de fleste at de fleste av dagens hverdagssyklister faller utenfor denne kategorien. Forresten, hvis du lurer på om syklister er velkomne på fortau, spør første og beste fotgjenger hvor de vil ha syklistene - på fortau eller i veibane?

3) Neste er bruk av sykkelfelt/sykkelvei. Det mange ikke får med seg er at syklisten ikke må bruke disse traseene, men kan velge hva som er mest hensiktsmessig, forholdene tatt i betraktning. Mange steder vil et sykkelfelt eller en sykkelvei (der disse i det hele tatt eksisterer) være i en slik stand at det er meningsløst å sykle på dem. Det er bare å innse det, kjørebanen vedlikeholdes langt bedre enn sykkelfelt/sykkelvei, og da er det stort sett tryggere å ligge der.

4) En annen gjenganger er syklister og gangfelt. La det være sagt med en gang: En syklist er i sin fulle rett ved å sykle i et gangfelt. På den annen side, sykler syklisten i gangfelt har han/hun vikeplikt for alle, både gående og kjørende. Dermed har bilisten full rett til å være opprørt over syklisten. Merk likevel et meget viktig unntak. Dersom bilisten kommer mot et lysregulert gangfelt, der det er grønn mann og syklist i feltet, må bilisten allikevel stoppe. Det er nå engang slik at bilisten har en ubetinget plikt til å stoppe foran et slikt lysregulert felt, uavhengig av hvem som befinner seg i det.

5) Kan en syklist kjøre på rødt lys? Nei, selvsagt ikke, sykkelen er jo et kjøretøy. På den annen side, et ganglys regulerer ikke en syklist. Dermed kan en syklist sykle på rød mann, men da på eget ansvar http://www.youtube.com/watch?v=FD0NBZ_VbDA&feature=youtu.be 

Etter litt elementær trafikkopplæring kommer vi tilbake til frustrasjonene. Min kjepphest ligger i en del bilisters manglende evne til å sjekke speil og blindsoner. Statens Vegvesen oppfordrer syklister til å få blikkontakt med bilisten (http://www.youtube.com/watch?v=_NWhrV4okwc&feature=youtu.be), og det er vel og bra, forutsatt at bilisten er "tilstede" og ikke sitter i mobiltelefon, skriver tekstmeldinger eller lignende. Det er altså minst like mye bilistens ansvar å være oppmerksom på hva som foregår rundt seg, spesielt når man kommer inn i områder der det er tett sykkeltrafikk.

En annen høyt rangert frustrasjon er bilister som mener at jeg som syklist hindrer dem i å komme frem. Jeg stiller spørsmålet tilbake: Har du røyka sokkene dine....? Som syklist fjerner jeg kø. Det er jo ikke det at jeg ikke har bil, jeg velger bare å la være å bruke den til jobb. Dermed har jeg altså gitt deg rundt regnet 3 meter ekstra plass hver dag (4,4 meter bil minus lengde av sykkel). Du ville blitt mer forsinket av at jeg satt i bilen min enn at jeg sykler litt langsommere i en begrenset strekning (og i rushtrafikk er jeg stort sett raskere enn bilene uansett). Så, senk skuldrene litt, du kommer frem du også.

Det er selvfølgelig tilstrekkelig antall idioter på sykkel også. Det er ikke vanskelig å finne dem, og det er lett å generalisere - mann, ca 40, landeveissykkel, fargesprakende lycra - der tror jeg du finner hatobjektet til mange. Allikevel, generalisering er farlig, fordi du feier alle over en kam. Jeg faller inn under beskrivelsen, men håper og tror jeg ikke sykler slik beskrivelsen tilsier. Igjen en treffende klisjé: Du skal ikke skue hunden på hårene.

Det som er viktig å få frem er at syklister ikke har noe annet mål enn bilistene, nemlig å komme raskest mulig fra A til B. Til forskjell fra bilistene gjør man riktignok det med livet som innsats. Hvis du som bilist treffer meg i lav hastighet får du kanskje en ripe i lakken, mens jeg kan få livstruende skader. Tenk deg dermed om neste gang du sneier en syklist, er du virkelig klar for å bli drapsmann for, strengt tatt, ingenting? Det er nødvendig med en holdningsendring i trafikken, det hjelper ikke å være "oss" og "dem". Derimot må alle gjøre sitt for at både bilist og syklist kommer frem, selv om nok bilister har flere fordommer og må gå litt mer i seg selv.

Og på tross av alt dette - jeg ser frem til neste tur. Trykker du litt på bremsen og gir meg litt ekstra plass lover jeg å gjøre det samme og møte deg med høflighet og respekt.

Vi sees i trafikken!