Collateral damage - en beklagelse til klubbene

Debatten rundt friidrettsforbundets pålagte lisens har fått mange navn; mosjonsranet og lisenskrigen er to av dem. Dessverre er det slik at en "krig" alltid har uskyldige ofre, eller "collateral damage" som det heter så fint på engelsk.

Jeg har skrevet flere innlegg om temaet, og for enkelhets skyld har jeg samlet innleggene her "for easy reference" (i kronologisk rekkefølge, eldst til nyest):

 - Er dette greit NFIF?

- Who died and made you king - et betimelig spørsmål til NFIF

- Lisens igjen - forsikringsbehovet

- Mosjonistlisens - vet klubbene hva som skjer?

Idrettslaget BUL skriver i dag på kondis.no at Sentrusmløpet er gal skyteskive for boikott. Jeg kunne ikke vært mer enig.

En ting må være helt klart, mosjonister liker klubbene. Vi setter enorm pris på jobben dere gjør, at dere arrangerer løp, at dere er der for barna våre, arrangerer sommerskoler, bare for å nevne noe.

Dessverre er det slik at NFIF har vedtatt at de skal gjennomføre denne lisensen. Den eneste måten å svare på et slikt vedtak er å boikotte arrangementer i NFIF-regi og heller prioritere arrangementer utenfor forbundet.

Konsekvensen av dette er å ikke løpe NFIF-mosjonsløp. Dette gjør at klubbene blir skadelidende, og jeg skulle ønske det fantes et annet alternativ, men slik jeg ser det finnes det ingen andre muligheter. En fattig trøst BUL, men jeg diskriminerer ingen og boikotter samtlige arrangementer i NFIF-regi.

Hva man kan håpe på er at klubbene ser konturene av hva som kan bli konsekvensen. Hva man kan håpe dette igjen fører til er at klubbene opponerer mot eget forbund. Den eneste som tjener på ordningen er forbundet, alle andre er tapere.

Alt vi ønsker er å få lov til å løpe på vår egen fritid, men vi finner oss ikke i hva som helst. Til klubbene - hva vil dere ha oss som? Medspillere eller motspillere?

Lisens igjen - forsikringsbehovet (oppdatert)

01.11.2013, 23:45 - oppdatering

Etter enkelte innspill har jeg valgt å endre teksten noe/legge til tilleggsinformasjon. Endringer er markert ved at de er strøket eller lagt til slik at det hele tiden er mulig å se originalversjonen.

De fleste Flere som driver med mosjonsidrett vil ha registrert at det rører seg rundt temaet om lisensen til NFIF.

NFIF lister allverdens gode grunner for hvorfor denne lisensen skal påtvinges enhver mosjonist. for all del, det er gode grunner, men det er ikke mosjonistenes jobb å betale for trenerutvikling eller breddeidrett. Enhver som måtte tro at dette handler om noe som helst annet enn en grådighetskultur er så naiv at det nesten gjør vondt.

Nok om det, akkurat disse tingene har blitt diskutert i detalj av andre, men det er et punkt det er viktig å også se litt nærmere på, nemlig påstanden om at det er nødvendig med en spesialisert forsikring, og dette får man så fint gjennom lisensen. Så flott da gitt!

Argumentet er at man har jo slike pålagte forsikringsordninger for ski- og sykkelarrangmenter, samt på baneløp, så da må det naturlig nok være et behov i mosjonsløp også. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at dette bare er sprøyt, men ser det kan være greit å gå litt mer i dybden.

Jeg tar utgangspunkt i meg selv - feit, førti, epileptiker, kronisk pollenallergi (grenser mot astma, har alltid vært sånn), ødelagte knær siden jeg var 12, senehinnebetennelse diagnostisert for 4 år siden, kranglete rygg, ymse brudd/slitasje i brusk og leddbånd som følge av idrettsskader fra de ti årene jeg var aktiv langrenns- og orienteringsløper, løper i dag 10 km på rundt timen - rett og slett middelmådighet satt i system.

Når jeg løper mosjonsløp har jeg som alle menn i midtlivskrise altfor dyrt utstyr - en pensiforlengende Garmin fenix (med langt flere funksjoner enn jeg klarer å bruke), og noen ordentlig dyre Gel Kayano 19. Omtrent så dyrt som det får blitt under et mosjonsløp med andre ord.

Spølrsmålet er, trenger jeg rett og slett å forsikre meg selv, joggeskoene, klokken og løpetøyet fra XXL? La oss se litt nærmere på dette. Hva kan egentlig gå galt? Svaret er innlysende, jeg kan faktisk stryke med. En stor andel mosjonister får hjerteinfarkt og dør fordi de utsetter seg selv for større belastninger enn det kroppen tåler, og det er et faktum. Utover det kan en gammel belastningsskade utvikle seg, jeg kan bli ufør, den dyre klokken min kan bli stjålet, listen er strengt tatt uendelig. Likevel, må jeg ha en NFIF-forsikring?

For de som ikke er kjent med NFIFs idrettsforsikring finnes denne her (2014): http://www.friidrett.no/lisens/Documents/Fors%20bevis_vilk%C3%A5r_2014%20.pdf

Men så er det viktig å være klar over en ting, friidrettsforsikringen er ikke det eneste forsikringsproduktet som dekker hendelsene over, det gjør nemlig også en standard reiseforsikring. Forsikringsselskapene har blitt mer restriktive med å legge ut sine vilkår, men jeg fant i det minste Unisons vilkår, og de stemmer noenlunde overens med mine egne fra Europeiske, så de får duge som illustrasjon. Du finner Unisons vilkår her: https://www.unisonforsikring.no/Documents/Forsikringsvilkaar/Vilk%C3%A5r%20Reise.pdf

[DISCLAIMER: JEG ER IKKE OG HAR ALDRI VÆRT ANSATT I ET FORSIKRINGSSELSKAP, DERIMOT JOBBER JEG INNEN INDUSTRIFORSIKRING OG HAR LANG ERFARING MED Å LESE FORSIKRINGSVILKÅR. JEG ER IKKE KUNDE HOS UNISON FORSIKRING OG JEG HAR IKKE NOE PERSONLIG MOTIV FOR Å OPPGI UNISONS FORSIKRINGSVILKÅR UTOVER AT DE ER ALLMENT TILGJENGELIGE PÅ NETT, AT DE SER UT TIL Å HOLDE BRANSJESTANDARD OG DERMED ER EGNET SOM ILLUSTRASJON. DETTE ER IKKE PÅ NOEN MÅTE EN OPPFORDRING TIL Å TEGNE FORSIKRING HOS UNISON FORSIKRING.]

I sitt svar sier NFIF: " For denne aktive løperen, og alle andre mosjonister som deltar på flere mosjonsarrangement oppfordrer vi til medlemskap i en av våre 880 klubber, og kjøp av helårslisens til 375 kroner. Med denne lisensen kan man delta i alle arrangement i tilknytting til friidretten, og den medfører at løperen er idrettskadeforsikret på trening og konkurranser hele året."

Nettopp. men jeg er ikke interessert i å være medlem i en klubb, jeg har bare lyst til å løpe løp. Hvordan blir det med forsikring da? Vi leser idrettsforsikringens vilkår 2, 2. ledd: "For de som har løst engangslisens gjelder forsikringen for det løp/arrangement det er løst lisens for." Javeeeel.... Konsekvensen av dette må jo være ett eller annet?

Vi leser videre i forsikringsvilkårene. Fra vilkår 2.1 leser vi at i forbindelse med det relevante arrangmentet ("organisert idrettsutøvelse") dekker forsikringen "idrettsskade".

Hva er så en idrettsskade? Jo, en idrettsskade er definert som følger: "akutt skade på legemet som oppstår plutselig og uforutsett og som inntreffer i forsikringstiden i forbindelse med organisert idrettsutøvelse". Les dette nøye en gang til, det er fire ting som må være oppfylt, såkalt "kumulative vilkår":

• Akutt skade. Dette betyr at løper du med en påbegynt slitasjeskade så faller den i utgangspunktet utenfor, men det er et særvilkår i 4.3 som skiller mellom helårs- og enkeltlisens. Dette kommer vi tilbake til.
• Oppstår plutselig og uforutsett. Dette er en forsterkelse av vilkåret "akutt skade". Hvis du hadde forutsetning for å forstå at den akutte skaden kunne oppstå kan dekning bortfalle.
• Inntreffer i forsikringstiden. for engangslisensen er dette altså det aktuelle arrangment. Du kan per definisjon ikke få en idrettsskade på reise til eller opphold i forbindelse med arrangmentet (men se nedenfor om ulykkesskader).
• Inntreffer i forbindelse med organisert idrettsutøvelse. Dette er igjen en forsterkerkelse av vilkåret om "i forsikringstiden". Det vil vel ligge noe tolkningsrom akkurat her, men sannsynligheten er at forsikringstiden starter tidligst når du har hentet startnummer og har påbegynt oppvarming løpsdagen.

For å oppsummere hva som er  idrettsskade: En akutt skade som du ikke hadde noen forutsetning for å forstå skulle inntreffe. Forsikringen gjelder fra stratskudd til målgang. Intet mer, intet mindre.

Greit nok, vi antar (vent litt, må sjekke skadelisten min over....) at jeg snubler, faller og brekker armen under løpet. Det er godt innenfor forsikringsvilkårene, selv for engangslisens. Vilkår 3 i forsikringen setter opp en flott og lang liste over ting jeg (kanskje) kan få, men det gjelder å dobbeltsjekke tabellen i forsikringsbeviset (side 1). Her er det tydelig at det er et klart skille mellom engangslisens, og helårslisens, og selv helårslisensen skiller mellom grunnlisens og utvidet lisens.

Sannsynligheten for større komplikasjoner etter et armbrudd er ganske små, så her kommer forsikringen til sin fulle rett. Hva så hvis jeg hadde snublet som følge av svikt i leddbåndet i høyre ankel som jeg vet er svakt etter en brist for noen år siden? Tja, si det. Det er helt klart at belastningsskader ikke er dekket under engangslisensen, så la oss ta en tur ned i vilkårene igjen.

Det er nemlig et helt ubestridelig faktum at den jevne mosjonist har både den ene og den andre mangelen. De fleste er voksne mennekser med et mer eller mindre hardt liv bak seg. Det er overvektsproblemer, hjerteproblemer, slitasjeskader, listen er lang, og for veldig mange av disse tilfellene vil det innebære at forsikringen ikke gjelder.

• Belastningsskader og slitasjeskader er unntatt dekning for engangslisens, Vilkår 4.3
• Alt som strengt tatt medfører at kroppen takker for seg som følge av belastning av hjerte- og nervesystem er bare å glemme (Vilkår 4.4):
• Slagtilfelle - glem det
• Besvimelse (uansett årsak) - glem det
• "annen sykelig tilstand" inkludert hjerteinfarkt - glem det
• I tillegg nedsettes eller bortfaller dekning dersom sykdom (akutt, kronisk eller arvelig) har bidratt til skadetilfellet.
• Dersom du bruker medisiner og dette fremkaller skade - glem det (Vilkår 4.5)

 Med andre ord, alle som tror at idrettsforsikringen gir glitrende dekning ved idrettsarrangementer, bare glem det. De aller fleste alvorlige tilfeller man hører om - besvimelser, slag, hjerteinfarkt - alt dette er unntatt fra forsikringsdekning.

Det vi har snakket om så langt har vært definert som "idrettsskade" og er altså det som skjer under selve arrangementet. I tillegg har forsikringen noe den kaller "ulykkesskade". Dette er definert som

• Skade på legemet
• Forårsaket gjennom ytre fysisk hendelse
• I forsikringstiden i forbindelse med reise og opphold

Kort fortalt -  forsikringen omfatter skade på kroppen før og etter løpet, så sant dette er et "ulykkestilfelle". Helt hva et "ulykkestilfelle" er vites ikke, men man får anta at det er "plutselig og uforutsett" og som ikke er fremkalt av mosjonisten selv.

Men, dette var jo fint. Er det virkelig så enkelt? Nei, det er det ikke.... For reisevilkåret gjelder nemlig et enormt unntak. I realiteten, uansett hvordan du beveger deg - hvis du kan holde noen andre ansvarlige for skaden som har oppstått, så bortfaller dekning, da er du nemlig henvist til å kreve erstatning av dette vedkommende. Det er også viktig å merke seg at forsikringen kun gjelder direkte til arrangementet - du kan komme en uke før og reise tre dager etterpå, men hvis arrangmentet kombineres f.eks med en ferie er vi like langt.

Så kommer jo spørsmålet, hva med tingene mine? Hvis jeg teller klokke, sko og sokker har jeg normalt med meg utstyr som koster noen kroner. Det ville jo vært kjedelig om dette ble borte. Vilkårene viser med all tydelighet at utstyr ikke er dekket, kun skade på person, og da med store unntak.

Så dermed er jeg egentlig like langt. Lisensen skal gå til å dekke skader på min person, men med min historikk vil særdeles få skader bli dekket, og jeg trenger en separat forsikring for utstyr.

Et innspill var om ikke idrettsforsikringens behandlingsdekning var bedre enn under vanlige forsikringer. Svaret er nok at det er tilfellet. Er du først omfattet av forsikringen er nok behandlingsdekningen en av markedets beste. Mitt armbrudd ville for eksempel blitt tatt til øyeblikkelig behandling. Problemet ligger i at behandlingsdekningen først trer i kraft dersom det er et forsikringstilgellr, og som vi har sett, veien dit er lang og full av unntak.

Hva så med en standard reiseforsikring? Reiseforsikringen dekker som idrettsforsirkingen hele verden. Den dekker ektefelle og barn dersom de er med, og den dekker hele reisen, slik at mitt ferie-og-løp-konsept er uproblematisk.

Videre dekker resieforsikringen tingskade og personskade, hjemsendelse, sykehusopphold, rettshjelpsforsikring, ulykkesforsikring og ansvarsforsikring. Til og med økonomisk tap som følge av avbrutt reise dekkes.

Av mest interesse for en mosjonist er selvfølgelig den medisinske dekningen.Under reiseforsikringen omfattes en lang rekke lidelser. Bestemmelsene skiller ikke på om det er idrettsskader eller ikke, det eneste du ikke kan gjøre under en reiseforsikring er ekstremsport, dykking under en viss dybde og å dra på ekspedisjon. Når det er sagt, også reiseforsikringen har helt klare unntak for medisinke tilstander som var kjent før avreise, med et meget viktig unntak - reiseforsikringen dekker "akutt forverring av kronisk lidelse". Vilkår 5 i denne reiseforsikringen beskriver i detalj hva som er dekket og ikke.

Vilkårene vil selvfølgelig variere fra reiseforsikringsselskap til reiseforsikringsselskap, de jeg har funnet her er som poengtert over kun til illustrasjon.

Så, for å avslutte en relativt lang harang om forsikring, hva kan man egentlig konkludere med?

For en mosjonist er svaret egentlig veldig enkelt - den forsikringen du får gjennom en enkeltlisens dekker ikke ditt forsikringsbehov. Punktum. Ønsker du å sikre at du og utstyret ditt er forsikret fra du drar til du kommer tilbake finnes det ikke tvil, du trenger langt mer enn hva NFIF kan tilby.

Ønsker du å følge oppfordringen fra forbundet, melde deg inn i en klubb og kjøpe helårslisens, da blir det et regnestykke. Prisen på en helårs reiseforsikring vil være litt dyrere enn helårslisens + klubbmedlemskap, men ikke med så mye, og da blir det spørsmål om dekningsgrad. I tillegg kan du altså benytte reiseforsikringen også på normale fritidsreiser.

Hvis du mener alvor med idrettsforsikringen gir svaret seg selv - meld deg inn i en klubb, kjøp utvidet lisens, men da er det plutselig 700 i lisens + medlemsavgift til klubben + du må fortsatt forsikre utstyret ditt.

Jeg fikk også et innspill på yngre utøvere som må ha helårslisens. Siden dette i utgangspunktet ikke var temaet for innlegget tok jeg det ikke med, men før du anskaffer utvidet lisens til de unge håpefulle, sjekk hva ditt forsikringsselskap tilbyr av barneforsikring. Disse produktene pleier å dekke det meste, ha gode erstatningssummer, fornuftige premier og gunstige behandlings- og oppfølgingsplaner.

Oppfordringen min? Tenk deg veldig nøye om, tør du virkelig stole på at NFIF vet hva som er best for deg?

Det ultimate lavterskeltilbud

Jeg tror de aller fleste kan enes om at mosjon er sunt. Allikevel er dette for mange et stort problem, av forskjellige årsaker. Noen har rett og slett medisinske problemer, og disse skal jeg ikke nevne med et ord annet enn å sende en stor oppfordring om å søke kyndig hjelp.

Nei, da er det heller denne andre gruppen jeg tenker på. De som er enige i at mosjon er viktig, men der terskelen for å komme seg ut er enorm. Argumentene er velkjente gjengangere, jeg har brukt dem selv også

• Det er milevidt utenfor komfortsonen å iføre seg treningsutstyr
• Jeg liker meg ikke på treningsstudio
• Alle andre er så mye bedre trent enn meg
• Treningsutstyr er dyrt
• Medlemskap på treningsenter er dyrt
• Det er vanskelig å komme i gang på egen hånd
• Jeg har ikke tid

Jeg tør ikke engang forsøke å fortelle deg hva som er rett og galt i nøyaktig din situasjon, men jeg kunne godt tenke meg å komme med noen innspill i forhold til argumentlisten over.

Jeg skjønner godt at treningsutstyr og treningssentre kan fremstå som fryktinngytende saker. Reklamene er overalt - unge veltrente mennesker i tette ettersittende klær, og skal man tro den samme reklamen er det kun hvis du ser slik ut at lykken er nådd. Trening i sal der du får glede av å dele svette med 30 andre mennesker. Redselen for det ukjente er enorm, jeg forstår deg så godt.

Skal jeg være helt ærlig (noe jeg prøver etter beste evne) sliter jeg intenst med treningssentre selv. Det koster penger, det tar tid, du må tilpasse deg noen andres timeplan, alt i alt kan man fremheve en del ulemper med et treningssenter. 

Kanskje det er da man skal stille seg spørsmålet - er dette faktisk noe for meg? Hvis du stopper å lese nå og tar dette som en oppfordring til å gå hjem og sløve, så tar du fryktelig feil. Poenget mitt er bare at det finnes faktisk noe for alle. Uansett form og fasong så finnes det et lavterskeltilbud der du bor.

For det første finnes det gå- og løpegrupper på alle nivåer. 

Tjukkasgjengen - et gå-fellesskap som legger vekt på det sosiale

Ekebergjoggen - en løpegruppe som har eksistert siden forrige løpebølge, men la deg ikke lure av ordet "jogg", her finnes nemlig både gå-grupper og løpe-grupper.

Runner's World løpegrupper - egentlig et prosjekt rettet mot Oslo maraton, men igjen må man ikke la seg lure av navnet. 4 forskjellige nivåer, plass til alle.

Jeg innser at disse er Oslo-spesifikke, men ta deg en titt rundt, jeg er helt sikker på at det finnes noe der du er.

For det andre, og hvis det ovenstående virker skummelt, det finnes flere alternativer. Visste du for eksempel at det finnes noe som heter Norges turmarsjforbund? Her finner du egentlig det beste av alle verdener. Det er et felles arrangement. Du kan velge å gå alene eller sammen med andre. Det eneste du trenger er fornuftig skotøy og en vannflaske. Når og hvor? Vel, du kan jo alltids sjekke terminlisten.

Jaså, du har ikke tid akkurat den dagen det arrangeres marsj? Nei, men du skjønner, det er ikke noe problem, turmarsjforbundet har nemlig lagt ut faste løyper som du kan gå når det passer deg. Såkalte permanente løyper (her: fra Oslo) ligger ute store deler av året.

Hva gjorde jeg denne helgen? Jeg gikk på tur. Med barna. Og noen hyggelige naboer (som var de som kom med forslaget). En strålende dag i skogen der til og med 9-åringen kom seg gjennom 20 km. Om det gikk fort? Nei, ikke i det hele tatt, og ikke var det viktig heller.

Så vær så snill, ikke si at du ikke kan, eller ikke har tid, eller ikke får til, eller at det er for dyrt. Tør å gå litt i deg selv, så tror jeg raskt du vil finne at mulighetene ligger der, du må bare ville.