Om Skåla Opp, NFIFs maktmisbruk og Dagbladets Esten O. Sæther

Bakgrunnen til mosjonslisensen er vel etterhvert blitt relativt godt kjent. Hvis du fortsatt lurer på hva det dreier seg om er altså kortversjonen som følger (for en mer detaljert gjennomgang, les http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/10/er-dette-greit-nfif.html og http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/10/who-died-and-made-you-king-et-betimelig.html):

• NFIF har påtvunget alle mosjonister å betale lisens hvis de skal delta i løp i regi av en NFIF-klubb.
• Lisensen kan betales enten som helårslisens (krever tilknytning til klubb) eller som engangslisens per løp.
• NFIF har gjort klubbene ansvarlige for inndriving av lisensen, og manglende inndriving er altså klubbens tap. For en redegjørelse om konsekvensene for klubbene, les http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/11/mosjonistlisens-vet-klubbene-hva-som.html
• For denne lisensen skal man få en forsikring for idrettsskader og oversikt over arrangementer
• Forsikringen er verdiløs, og langt bedre dekning kan fås av en vanlig reiseforsikring, se forøvrig en full gjennomgang av forsikringsordningen her: http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2013/11/lisens-igjen-forsikringsbehovet.html
• En fullstendig oversikt over alle mosjonsarrangementer har i årevis vært laget av Kondis. Hva i all verden skal vi med en til?
• La det være helt klart - lisensen ere småpenger i den store sammenheng, det er prinsippet vi snakker om. Og for de som ikke har fått det med seg, prinsippet vi snakker om er følgende: Hvorfor skal NFIF ha rett til å pålegge mosjonister en lisens når mosjonistene i det store og det hele ikke er medlem av NFIF?

Som en konsekvens av den pålagte lisensen har flere og flere arrangører laget løp uten at NFIF involveres. Selv løp jeg Schjong5er'n, et flott arrangement som klarte seg utmerket uten NFIF.

Det er liten tvil om at NFIF irriterer seg grønne over motstanden, og denne sommeren kom de opp med et nytt påfunn - ingen utøvere som er under kontrakt med NFIF eller norges skiforbund (NSF) får lov til å delta i arrangementer som ikke betaler lisens til NFIF. En utøver som tross dette deltar i et slikt arrangement vil ikke få lov til å representere Norge i utlandet. Med andre ord, NFIF gjør sitt aller beste for å fjeren trekkplasterene fra arrangementer. Det finnes mange ord for slik oppførsel, ingen av dem positive. Maktmisbruk og arroganse står ganske høyt på listen.

I følge NFIF var bekymringen at siden idrettens lover ikke gjelder er doping et problem. I første rekke var det Skåla Opp som fikk unngjelde. Dette er litt interessant. NFIF og NSF hevder altså at siden Skåla Opp gikk fra å bli arrangert av et lokalt idrettslag uten medlemmer til et lokalt bedriftsidrettslag så øker faren for doping. Javel. I terorien kan sikkert dette være riktig, bedriftidrettslaget kan jo ikke kreves å ha en dopingkontroll, men dette gjelder jo ikke utøverne som er under kontrakt.

Det er altså en vesentlig brist i forbundenes argumentasjon. Alle registrerte utlvere er nemlig forpliktet til å gi Antidoping Norge beskjed om hvor de er til enhver tid.

Utøvere som er satt på sitt internasjonale særforbunds Testing Pool eller Antidoping Norges prioriterte liste, skal informere om hvor de bor, trener, om samlinger og konkurranser, og oppgi minimum ett daglig treffpunkt på én time mellom klokken 06.00 og 23.00, slik at man gjør seg selv tilgjengelig for uanmeldte dopingkontroller.

Dessverre bukket Skåla Opp-arrangøren under for presset fra forbundene. ABC-nyhetene kunne mandag 4. august melde at "Skåla Opp-floken er løst". Å kalle dette "understatement of the century" er ikke alngt unna sannheten. Realiteten er selvfølgelig at Skåla Opp-arrangørene har sett at arrangementet deres går i vasken hvis eliten ikke stiller. Søker vi litt videre på nett finner vi denne artikkelen fra Sunnmørsposten der det fremgår at NFIF og Skåla Opp-arrangøren har inngått en konfidensiell avtale. I de aller fleste tilfeller betyr det penger, NFIF har rett og slett kjøpt Skåla Opp-arrangøren.




Så kommer vi til dagen i dag. Dagbladet slår stort opp: "Betal din løp-skatten din med glede!"

 

Det er lenge siden jeg trodde at Dagbladetjournalister var dyktige, men her er det sludder og vås på høyeste nivå. I følge Esten O. Sæther er det altså ikke lokale ildsjeler som utvikler lokale arrangementer, det er det organisert idrett som gjør. Godt mulig det Sæther, men du misser poenget. Deltageravgiften skal dekke kostnaden ved et arrangement, ikke skatter og avgifter. Det er ikke den enkelte mosjonists ansvar å betale til forbundet for å utvikle noe man kanskje ikke har bedt om? 

Jeg er litt usikker på om jeg skal le eller gråte når Sæther oppsummerer slik:

Poenget er likevel at de som vil endre noe i norsk friidrett, må følge vanlige demokratiske spilleregler ved å møte opp på tinget som valgte representanter for klubbene sine. Først når man tar et slikt helhetlig ansvar, gir det tyngde i diskusjonen om hvem som jobber bra nok for mosjonsløpene. Da fortoner kanskje ikke denne aksjonen som har presset lisensen ned til en femtilapp, seg som noe imponerende bidrag for å fremme løperglede Norge rundt. 

Du skjønner det virkelig ikke du, dette har aldri dreid seg om penger, men nettopp om demokrati og prinsipper. Er det demokratisk å presse en gruppe som ikke har noe som helt med NFIF å gjøre til å betale en lisens? Er det riktig at NFIF skal drepe alt privat initativ ved å true med boikott av eliteløperne og dermed kvele arrangementer de ikke kontrollerer?

Det jeg virkelig hadde håpet å se hadde vært  en arrangør som ikke lar seg bøye og en utøver som har rett nok rygg til å delta alliekvel. Erdet noen som virkelig tror at forbundene hadde nektet superstjernene å stille til start i internasjonale arrangmenter?

Smålig er det, det finnes ikke andre ord. Og forresten, du Esten O. Sæther, når du sier at alle "med best kondisjon" også må være villige til å betale, det betyr vel at jeg slipper det da, siden jeg stort sett befinner meg nederst på resultatlisten.

Per Morten Hoff, jeg har noen spørsmål til deg

De fleste som har tatt seg tiden med å lese mine blogginnlegg vet at jeg er en sterk motstander av innføringen av friidrettsforbundets lisensordning. 

For det første er det rent prinsipielle, hvorfor skal friidrettsforbundet ha rett til å pålegge meg en lisens? Jeg er ikke medlem av en idrettsklubb underlagt NFIF, og jeg klarer ikke å se med hvilken rett NFIF kan pålegge meg en lisens.

NFIF argumenterer med at de kan ilegge lisens fordi det styrker idretten. Javisst, dere tilraner dere flerfoldige millioner urettmessig, så det betviler jeg ikke, men det gir dere fortsatt ikke rett til å kreve inn lisens av meg.

Dernest forklarer NFIF at man får forsikring og terminliste som tilleggsgoder. Kondis har levert gratis terminlister i en årrekke, og forsikringen er for en mosjonist så godt som verdiløs fordi dekningsomfanget er så begrenset. Det er viktig å merke seg distinksjonen - for aktiv utøver i klubb er dette en god dekning, men det er ikke det vi snakker om nå, nå snakker vi om hva forsikringen kan gjøre for meg som mosjonist, som løser engangslisens per løp.

Svaret er: svært lite. De fulle vilkårene finnes her: http://www.friidrett.no/lisens/Documents/Vilk%C3%A5rNFIFLisens2014.pdf Ser man på oversiktstabellen ser det hele flott ut, men legg merke til boks F på første side. Derfra går vi til bestemmelsene 4.3, 4.4 og 4.5 i vilkåret. Disse unntakene er så vide at forsikringsselskapets dekningsfelt i vilkårets kapittel 2 og 3 nesten er lik null. 

Noen vil kanskje stille spørsmålet om hvorfor jeg oppsummerer dette? Jeg har jo allerede skrevet om dette i langt mer detalj?

Jo, det har sin sammenheng med at jeg har hatt den noe tvilsomme gleden av å ha vært i kontakt med Per Morten Hoff.

Først litt bakgrunn: Forrige fredag skrev jeg dette innlegget om alternativløpet Schjongs5ern http://hverdagsmosjonist.blogspot.no/2014/03/alternativlpet-schjongs5ern-neitillisens.html. Etter å ha skrevet innlegget meldte jeg meg sporenstreks på løpet (eller kanskje gjorde jeg det i omvendt rekkefølge, uansett...).

Frode Klevstul har vært en viktig frontfigur, og vi hadde noenutvekslinger på Twitter. Utøveren @engelski ble etterhvert med, som lett henslengt spurte Per Morten Hoff om han skulle være med.

Dialogen gikk slik:

Dette ble umiddelbart fulgt opp av følgende:

Inntil forrige fredag visste ikke jeg hvem Per Morten Hoff var, men som prinsipp lar jeg meg ikke kalle kunnskapsløs idiot sånn helt uten videre.

Før jeg går inn på akkurat dette vil jeg gjerne presentere meg selv, etterfulgt av hva jeg fant på nett om Per Morten Hoff, altså offentlig tilgjengelig informasjon.

Jeg er 40 år. Jeg er utdannet jurist og jobber innen storindustriforsikring. Mine fagområder inkluderer risk management, ansvarsforhold, forsikringsdekninger, personskade og dødsfall, samt erstatning, og dette har jeg drevet med i 15 år. Jeg har en rundt 30 år lang idrettskarriére som inkluderer 12 år som aktiv utøver innen langrenn og orientering, jeg har grunnutdanning i treningsledelse og har vært trener i fem år. Jeg har arrangert en god del konkurranser innen langrenn, orientering og terrengløp, og jeg har deltatt i utallige mosjonsløp og turrenn, stort sett finner du meg nederst på resultatlisten.

Det er nok bare å innrømme, jeg er ikke så imponerende som Per Morten Hoff som stiller med egen Wikipedia-side: http://no.wikipedia.org/wiki/Per_Morten_Hoff

Her kan vi lese at Hoff er journalist, konsulent og lobbyist. Skal vi tro Wikipedia (og jeg minner om at Wikipedia ikke alltid er en god kilde siden enhver fritt kan redigere innhold) har Hoff vært en sterk pådriver i flere IKT-relaterte saker, inkludert DAB og bakkenett. Videre leser vi at Hoff har en lang og merittert idrettskarriére, har hatt flere trener- og tillitsverv, at han er en av grunnleggerne av ekstremløpet Råskinnet, og at han er svært opptatt av idrettsutøveres rettssikkerhet.

Flott, rent bortsett fra at han også er en kraftig pådriver for lisens. Jeg viser her til hans innlegg i Kondis, gjengitt hos Frode Klevstul (faksimile) http://3.bp.blogspot.com/-cdX4LKouXcQ/UsaDAx53pnI/AAAAAAAAWKQ/s51CnHXousY/s1600/scan0001.jpg

Leser vi innlegget ser vi at Hoff har et annet utgangspunkt, han er opptatt av arrangørene ansvar. Det er forståelig, men to begreper kan jo Hoff lære seg med en gang, nemlig "adekvat årsakssammenheng" og "aksept av risiko". Kort fortalt, en arrangør kan kun bli ansvarlig dersom han har opptrådt uaktsomt. Alle som stiller opp i Råskinnet vet hva dette innebærer. Bare navnet i seg selv indikerer at dette er noe utenom det helt vanlige, og det gjøres har elt tydelig i alt tilgjengelig informasjonsmateriale. Så lenge en utøver vet dette og allikevel melder seg på kan Hoff kun havne i ansvar dersom løypa er så ille at det går utenfor hva utøveren kunne forventet å møte.

Hoff tar frem to poenger i vår korte Twitter-diskusjon, det ene er en operasjonsgaranti på ti dager, og det andre er hvorvidt en ødelagt menisk kan dekkes av en reiseforsikring.

Nei, jeg tror ikke en reiseforsikring gir ti dagers operasjonsgaranti, men ryker menisken er det noe som krever umiddelbar behandling uansett. De fleste riseforsikring har dessuten behandlingsgaranti, men gjerne 28 dager.

Akkurat det er forsåvidt ikke så viktig, spørsmålet som må besvares er nemlig, ville denne ødelagte menisken blitt dekket av forsikringen i utgangspunktet? Engangslisensen for mosjonister dekker akutt fysisk skade under konkurransen. All skade som har sin årsak i slitasje er unntatt. Det blir dermed en diskusjon fra sak til sak hvorvidt skaden er omfattet. Benbrudd bør være grei skuring, men hva med korsbånd og leddbånd? Med min sykdomshistorikk ville aldri dette blitt dekket pga tidligere idrettsskader. Samme gjelder for rygg, skuldre, hofter, knær og legger der jeg har dokumenterte slitasjeskader.

Det er dette som hele tiden er poenget mitt - forsikringen kan sikkert være bra for målgruppen (aktiv utøver i klubb), men for mosjonister med enkeltlisens gir den særs dårlig dekning. Forsikringen er rett og slett et skalkeskjul for å kunne pålegge lisens.

Tilbake til det Hoff tar opp i sin Kondis-artikkel. Han hevder han er bekymret for at utøvere ikke har tilstrekkelig forsikring. Javel, men det er ikke grunnlag for å pålegge lisens. Hvis Hoff er så bekymret for det, så ta det inn i løpsreglene da - "Enhver utøver er selv forpliktet til å forsikre seg mot ulykke og dødsfall". Dermed kan utøvere med helårslisens bruke den, det samme gjelder de som har lisens fra sykkel eller langrenn. Jeg bruker min reiseforsikring kombinert med livs- og ulykkesforsikring. For den lille andelen som står igjen etter det, vel, tilby dem å kjøpe forsikring tilsvarende det man får i enkeltlisensen da vel. Forsikringsproduktet er jo der, det er bare et spørsmål om pris.

Hva gjelder arrangørens ansvar er heller ikke det et argument for lisens. Dersom arrangøren mener han har behov for forsikring, så får han anskaffe det, og så prise opp avgiften tilsvarende. Det er en fair sak, men kom ikke her og mas om at jeg må løse lisens av den grunn.

Så spørsmålet, Per Morten Hoff, er rett og slett: Hva er det jeg ikke forstår? Hvor tar jeg feil? Alt jeg skriver over her er hentet fra NFIFs sider om lisens: http://www.friidrett.no/lisens/Sider/Lisens-2014.aspx

Meg bekjent er dette det som finnes av offisiell informasjon. Så kom igjen, pek på feilene mine. Bare husk da, du må oppgi kildene dine, dette argumentet holder ikke:

Med hilsen,

Hverdagsmosjonist

Kunnskapsløs idiot

Mosjonistlisens - vet klubbene hva som skjer?

I det siste har det blitt mye om Norges friidrettsforbund og lisens for mosjonister. Selv har jeg skrevet tre innlegg om saken, og mange mosjonister har kommet på banen og engasjert seg. Det er bra!

Mens jeg satt og leste gjennom en del av det som er skrevet slo det meg - vet klubbene egentlig hva som foregår? Har de forstått hvilken skvis de plutselig har havnet i?

Når man ser på den sparsomme informasjonen som forbundet kommer med om lisens finner man en liten setning i avsnittet om engangslisens: "Det er arrangørens ansvar å kreve inn engangslisens".

Først tenkte jeg at, ja, det er jo sånn det må være, men så slo det meg plutselig at vent nå litt.....

For å se sammenhengen må vi bakover i tid, nærmere bestemt til 16. mars 2013 og friidrettstinget. Det var her lisenssaken ble vedtatt, og skal vi tro referatet har det vært litt av en debatt.

Vispresident Tore Hordnes slår an tonen når forslaget presenteres: "Vi skal ivareta eiendomsretten til arrangementene, vi skal styrke organisasjonene på klubb-, krets- og forbundsnivå. Vi ønsker å styrke økonomien gjennom å tilby gode arrangementer."

Les avsnittet "Kretsenes flertall støtter forslaget" nøye. Det er ganske mye tekst der, og leser man kun de øverste linjene kan det jo virke som om alt bare er fryd og gammen. Så kommer noe rart:
"På vegne av Oslo-kretsen fremmet Hans-Kristian Sætrum forslag om at lisenssaken utsettes og bearbeides i kommende tingperiode. Han kritiserte også styret for at det kom for sent informasjon samtidig som han også mente at man nærmer seg en smertegrense for hvor mye den enkelte deltager er villig til å betale for å delta i arrangementene."

Dette er et ganske viktig poeng, og både BUL, Vidar og Tjalve uttrykker alle stor skepsis og mener det er "prematurt" å innføre lisensen i inneværende tingperiode. Man skulle tro at slike store og seriøse klubber hadde ett og annet å fare med, men dette blir overskygget av argumentasjonen fra andre kretser der inntjeningen står i sentrum. Man mener at lisensen burde vært allerede et år tidligere og presser på for å få forslaget gjennom.

Videre finner vi følgende fra debatten: "Terje Hoffmann fra Oslo-kretsen viste til at en sak som denne burde ha vært ute til høring. Kretsene er blitt hørt i denne saken mens klubbene er ikke blitt hørt, noe de nå ber om. Dette er bakgrunnen for forslaget om utsettelse. Til dette repliserte Tore Hordnes at dersom det skulle innføres en slik høring, ville idretten bli en tungrodd  organisasjon."

Realiteten er altså at man ofrer en høringsrunde hos klubbene fordi man ikke skal virke tungrodde (!!!).

Delegatene tar seg en pustepause og deretter fortsetter debatten. Igjen kommer Oslo-klubbene og er skeptiske: "Terje Hoffmann fra Oslo (og BUL) undret på hvorfor klubbene og kretsene hadde skilt lag i denne saken. Han mente det var urimelig at klubbene ville komme dårligere ut ved innføringen av lisensordningen. Han foreslo også en økonomisk kompensasjon til klubbene på samme måte som den kretsene var forespeilet. BULs Heidi Berg Sand talte Oslo-klubbenes sak. Hun undret på hvilke krav forbundet ville stille nye uorganiserte aktører. Per Inge Østmoen fra Bøler IF rettet også søkelyset mot hva han kalte en mangelfull prosess. - Vi har ikke sett regnestykkene, sa Østmoen. Han pekte på det faktum at man ikke trenger en egen forsikring knyttet til en lisens for å delta i arrangementene og omtalte lisensen som en ”mosjonsavgift”. Han anbefalte forsamlingen å stemme ”nei” til lisensforlaget. Her var Mons Ivar Troland fra FIL Frisk helt på linje med Østmoen og bebudet et subsidiert aldersbegrenset forslag."

På tross av de helt sentrale spørsmålene som reises av store og solide klubber og arangører settes alt sammen til side, man ofrer alt for penger. La det ikke være tvil om dette, den eneste beveggrunnen for lisensen er å tjene mer penger, og via den veien hente tilbake eierskapet til arrangmenter. (I en parentes er det verdt å minne om hva NIF sa om eierskap til friidrettsarrangementer i forbindelse med saken om Holmestrand Maraton: http://www.nif.no/nyheter/Sider/Eierskap_til_arrangementer.aspx) Det altså NFIF gjør er å tvinge enhver utøver til å være medlem, direkte eller indirekte, i forbindelse med det aktuelle arrangmentet. En umiddelbar konsekjvens av det er at idrettens lover kommer med full tyngde også overfor dem som hgverken er eller øsnker å være medlem av en klubb.

Nuvel, dette var en veldig lang digrsjon. La oss komme tilbake til poenget - er alle klubbene inneforstått med hva som har skjedd?

Som påpekt over er det altså klubbene som har fått ansvaret med å inndrive lisensen. Som vi har sett over ble ikke forslaget sendt ut på høring, og klubbene er derfor avhengig av at kretsene har forklart nøye nok hva som har foregått.

Her kommer poenget: Det er klubbene som bærer den kommersielle risikoen med at lisenspenger (enkeltlisens) blir innkrevet. NFIF har sørget for at de skal tjene penger basert på deltagertall. En arrangørklubb innrapporterer 100 klubbløse, da er klubben ansvarlig for at NFIF får den lisensen, og det er også klubben som blør hvis lisensen ikke blir inndrevet, for NFIF skal jo ha sine penger.

For de store arrangmentene med flere tusen deltagere er dette ikke et nevneverdig problem, når man ser at Oslo Maraton tar 850 kroner for de deltagerne som melder seg på helmaraton i siste liten sier det seg selv at 40 kroner ikke er en utfordring.

Men, og det er et kjempestort men, langt fra alle arrangementer kan mønstre et slikt deltager tall eller en slik deltageravgift. Jeg har deltatt i utallige løp der kun 100-200 løpere har stilt til start, ,ed startkontingent som er nesten ikke til å snakke om. Det er disse som nå bør være virkelig bekymret.

La oss tenke oss følgende eksempel: En lokal arrangørklubb lager et lite arrangment. Vi kan si 200 løpere, og disse betaler 250 kroner hver for å delta. Med litt dugnadsinnsats trekker klubben inn 50,000 kroner. Disse 250 kronene har klubben funnet ut er smertegrensen, de kan ikke krever mer, da detter deltagertallet. Så oppstår problemet - med 250 kroner i deltageravgift skal NFIF ha 40 kroner per deltager. Nå kommer noen interessante dilemmaer:

1. Skal klubben øke deltageravgiften med 40 kroner og risikere å miste deltagere fordi arrangmeentet er for dyrt?
2. Skal klubben la deltageravgiften bli stående på samme nivå og så ta et tap på 16 % på hele arrangementet? (40 kroner lisensavgift utgjør 16 % av 250 kroner)
3. Skal klubben redusere deltageravgiften for å redusere lisensen?

Uansett hva klubben velger vil klubben blø, mens NFIF har sikret seg en ekstra inntjening, på klubbens bekostning.

Dette svarer svært dårlig med glansbildet som fremstilles.

I sitt svar på kritikken på kondis.no sier NFIF:

Vi har mange hundre dyktige klubber og lag med små og store gode mosjonsarrangement. Ved å boikotte arrangementene rammer man frivilligheten som tilrettelegger for gode aktivitetstilbud for mosjonister. 




For å være helt ærlig, det er ikke jeg som rammer frivilligheten, det er NFIF som tvinger frem boikotten med sine handlinger.
 

Er dette greit NFIF?

I dag ble jeg gjort oppmerksom på et blogginnlegg skrevet av Frode Klevstul der det oppfordres til boikott av Sentrumsløpet (http://www.chronicles.no/2013/10/boycott-sentrumslpet-2014.html).

Jeg ble litt i stuss og tenkte"hvorfor det"? Så begynte jeg å lese.....

Kortversjonen er enkel: Der en klubb står som arrangør av et mosjonsløp skal det i tillegg til deltageravgift til klubben betales en lisens i til NFIF. For mer detaljer om lisens, se friidrettsforbundets sider: http://www.friidrett.no/nyheter/Sider/NFIF-st%C3%B8tter-OL-s%C3%B8knaden.aspx

Lisens i mosjonsarrangementer er i seg selv ikke noe nytt - dette gjennomføres i dag både for ski- og sykkelkonkurranser. Hensikten med lisensen er at utøveren skal være forsikret mot skader under arrangementet, slike skader vil normalt være unntatt fra ordinære private forsikringsordninger.

For ski og sykkel er dette forståelig. Risikoen for skader øker, det er dyrt utstyr osv osv. Men er det samme behovet tilstede under et løp, og er det egentlig forsikringsbehovet som motiverer lisensen?

På NFIFs sider kan vi lese. "Lisensordningen vil tilbakeføre en større sum til klubbene, kretsene får en kompensasjon og den vil også gi forbundet en solid fortjeneste."

Jaha, det virket jo ikke akkurat som dette hadde til hensikt å sikre noen utøvere. Det eneste jeg kan se er en hel masse dollartegn og et hyl etter profitt.

I referatet fra idrettstinget viser det seg at klubbene ikke har fått uttale seg. Oslo friidrettskrets ba om at saken skulle utsettes slik at klubbene fikk uttale seg. I sin visdom valgte tinget å nedstemme dette forslaget.

Det finnes et ord for dette NFIF, det er PAMPEVELDE, og det er ikke på noe som helst måte positivt.

Jeg ønsker å delta i og løpe løp, men ikke for enhver pris, og ihvertfall ikke så lenge formålet er å berike NFIF. Mener dere alvor med at klubbene trenger en bedre kompensasjon? Ja da kan dere jo alltids skru opp deltageravgiften. Det er legitimt at en klubb har økte kostnader, men kall en spade for en spade, ikke gjem det bak ordet "lisens".

Min oppfordring er klar - boikott mosjonsarrangementer i regi av NFIF, det er deltagerne som har makten.